GLEDE OG SMIL ER VIKTIG

Det er fredag. Siste arbeidsdag før man er klar for et par fridager etter en hard uke hvor man yter til det fulle. Sånn er det i hvert fall for meg. Står tidlig opp om morningene. Står midt i bingen sammen med alle grisene som hyler etter sin oppmerksomhet. Det er ikke sånn at en skal være i lyset til en hver tid, konstant hele tiden. Men det er viktig å la barna både bli sett og hørt, la dem fortelle det de har på hjertet, selv være en god lytter å vise at du bryr deg. Lære dem grensesetting. Hva er riktig, og hva er galt? Du skal kunne være en rollemodell som de kan se opp til, samt å lære samfunnets drivkraft. Hvordan skal vi være?

Selv om vi både skal lære videre og bort til de små, lærer vi også selv. Vi lærer noe nytt hver dag, uten at vi egentlig helt tenker over det. Når vi lærer er det viktig at det ikke blir helt a4. Hva er det som er morsomt med å jobbe i en ramme? En ramme med faste grenser? En ramme med bare regler som vi må følge? Vi må kunne løsrive oss litt også. Men for all del – rammer er viktig det også.

Løsrivelse er også viktig. Og ikke minst å skape litt humor inn i hverdagen. Det å kunne smile, le å vise glede. Glede over at det vi gjør er morsomt. Gleden over det som skjer er noe vi liker. Tenk om vi kunne løsrive oss så mye at vi kunne slippe og tenke på disse rammene som er skapt med årene. Rammene som forteller noe om hvordan vi skal være når vi er glade. Triste, hvis det er noe som ikke er helt greit. Skuffet og oppgitt fordi en ikke får til det man vil. 

Vi opplever følelser hver dag. Både hos oss selv og andre rundt oss. Og har du egentlig tenkt over at det ikke skal så mye til for å skape glede sammen? At det ikke er så vanskelig å få humor frem ved hjelp av et godt samspill? 

For ikke så lenge siden hadde jeg nettopp en sånn episode. En episode mellom et barn og meg. Vi var i lekekroken hvor vi hadde mange store myke klosser. Jeg så at det ikke ble så god lek ut av det. Det havnet litt utenfor rammen til å være greit. Rett og slett ugreit sånn at jeg måtte gripe inn å ta et tak.

Og det var ikke store skippertaket som skulle til. Det var så lett som å sette en kloss litt opp i høyden – på en boks. Her sto den fint, tenkte jeg. Men før jeg rakk å tenke lenger ble den fort slått ned av en kloss dette barnet hadde i hånden sin. Jeg satte den opp igjen for å se om vi kunne bygge noe sammen. Men den gang ei.

Det førte til en liten scene. Det gikk tidligere fra en scene hvor det ikke var greit å kaste klossene mellom veggene i det store rommet, til å få en kontrollert “kastelek” som vi hadde kontroll på. Gjentatte ganger ble klossen som sto på boksen slått ned. Jeg kunne se smilet om munnen til barnet, og glansen i øynene strålte frem. Han viste til og med glede over at dette var gøy ved å hoppe. Hvor varme i hjertet blir ikke vi som har voksenrolle når vi lærer på en sånn måte, og ser barnets reaksjon? 

Det er så stort å se deg som voksen. Jeg føler i hvert fall sånn. At noe så lite som å sette en kloss opp for så å bli slått ned av barnet – at klossen faller over ende. Armbevegelsene mine fikk virkelig kjørt seg også, hvor én ny kloss kom opp i det én kloss ble slått ned. Og det verste var at jeg syns det var morsomt selv. Mest av alt fordi jeg kunne se dette barnet smile og det å være glad på samme tid. At han smilte og lo om hverandre. 

Kasting av leker og andre gjenstander er jo ikke greit ellers, og vi lærer barn til ikke å gjøre dette. Vi viser dem hvordan de forskjellige tingene skal brukes, og hva de kan brukes til. Men i noen tilfeller er det greit å skeie litt ut. Være litt utenfor det rommet som er lukket for regellek og andre type leker og hvordan man egentlig skal oppføre seg. Men man må ha sikkerhet bak i hodet når man skal ta et steg utenfor det vanlige. Hvordan skal det gjøres? Hva vil skje hvis vi gjøre det sånn? Heldigvis tenkte jeg litt på dette før jeg satte karusellen i gang. Og sammen fikk vi en god opplevelse i leken.

Heldigvis er ikke barnehagebarn ordentlig griser som hyler i en binge. Men at barn har mye lyd og høy stemme, det er sikkert og visst. Og det å skape glede og god stemning rundt oss er viktig. Vi er vel enige om at det er mye hyggeligere å se en munn som former seg som en regnbue til et smil og med våte øyner, enn å se en munn som blir en U opp ned med et stramt og dystert blikk. Glede og smil er viktig. Og med litt humor på toppen av kaken får vi det alltids fint sammen!