Måned: april 2016

Har du noen gang tenkt på at fantasien har ingen grenser? Vi kan si så mye vi vil om våres egen fantasi og velge helt selv hvordan vi legger den opp. Fantasi kan skape så mye spenning og moro i hverdagen – og er det et sted dette blir brukt, så er det på jobb.

I høst dukket det opp en liten skapning. Det kunne kanskje lignet på en panda, sebra eller en liten ku, for dette lille vesenet hadde akkurat samme farger. Men å få det til å stemme med den grå pelsen i mellom det sorte og hvite måtte det være noe annet. Det kunne ikke være noe annet enn en liten lemur. En lemur som hadde et navn.

I bagasjen til dette lille dyret var det noe som var med på veien. Deriblant et brev. En tekst med masse bokstaver. Her fikk vi vite at den lille lemurbabyen hadde behov for å bli passet på. Hun eier en liten kurv og en pelsvest, og lille Lilly som er hennes navn, er et stort fokus for oss. Vi har virkelig hatt en fantastisk tid med henne, og reisen har vært en berg-og-dalbane. 

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Å ha en liten maskot i barnegruppen sette virkelig barna sammen. Vi voksne også. Lille Lilly er med overalt. Hun får oppleve det vi skaper sammen, er med i hverdagen våres og får til og med lov til å bo på avdelingen. I bunn er regnskog våres grunnmur, og rommet vårt er bygget opp av regnskogelementer. Og her liker vår lille maskot seg.

Et stort tre i midten av rommet med mange greiner ut er selve stammen til prosjektet. Og etter at den kom opp har det bare bygget seg på. Jeg må si er det veldig interessant med både å få være med i prosessen og oppbyggingen av en avdeling på denne måten. Hos oss har det flyttet inn mye rart gjennom dette året. Noen har til og med fått lov til å være på ferie hos oss. Blant annet feriegjester som påskekyllinger, edderkopper, biller og andre små kryp.

Fossefall har det også blitt produsert gjennom dette barnehageåret, og hvis jeg tør vil jeg ikke tenke hvor langt dette kan ende. Ja, vi har til og med en kameleon og flere slanger. Er det regnskog så er det regnskog, og vi er opptatt av å ta vare på hverandre. Men også å ta vare på det vi eier og har. Og vår lille Lilly blir mer enn nok tatt vare på.
 

Lilly som bor hos oss ligner veldig på denne karen her. Kanskje hun har en bror som vi ikke vet om..
 

Fantasien har ingen grenser, og ved å jobbe med det vi gjør lager vi små fortellinger og historien hver eneste dag. Nå er det riktig nok at vår maskot bare er en bamse. Men for oss har hun en identitet. En personlighet som vi sammen har skapt ved og sende ballen – både vi voksne og barna mellom oss. 

Gjennom arbeidet vi gjør har det også kommet brev. Ikke bare ett, to eller tre – men mange brev til oss. Og ulike gjenstander har dukket opp. Gjenstander som et gammelt kamera, forstørrelsesglass og små ting. For noen uker siden fant vi plutselig en bok ute i skogen. På de tingene vi har fått tidligere og brevene, har det alltid vært signer med DK. Hvem kunne denne DK være?

Men å planlegge et så stort prosjekt på forhånd er ikke lett. I hver fall ikke når det går over lenger tid. Det har vært en lang vei, og denne veien har ikke vært rett. I seg selv er det ganske kjedelig å følge en strekning som bare går rett frem. Hva er det som er så morsomt med å gå langs en vei som du bare kan se fremover på, hvor du ikke kan se deg til siden for å oppdage nye ting?

I bunn og grunn for at vi har kommet så langt med prosjektet sammen med barna, er fordi vi har tatt med barns medvirkning. Vi har latt dem fortelle det de har på hjertet av idéer og tanker og bygget videre på de innspillene vi har fått. Vi har sendt en liten ball i mellom oss, og det har vært med på å bygge det hele opp. Hvordan hadde historien våres egentlig vært om vi ikke hadde latt barna slippe til? 

Å kunne jobbe slik som vi gjør, gjør at hverdagen blir spennende. Det er ikke bare oss – barna og vi voksne, som er sammen. Vi har små vesener med på laget. Ulike dyr som vi selv har laget og skapt sammen. Og jeg vet at når dette store prosjektet som foregår hver dag avsluttes, sitter jeg igjen med en unik og fantastisk historie jeg kan se tilbake på. Fantasien vi har kan skape uendelig mange små kapitler. Forskjellige kapitler som har en rød tråd gjennom hele fortellingen. Og sammen har vi skapt vår helt egen bok som bare finnes i våres hjerter og i minnekammeret!

Ungdomstiden er en sårbar periode, som byr på store forandringer og mange unge sliter psykisk. Hva kan være grunner til dette?
 

Det at ungdomstiden er sårbar, hvor det kan oppstå store forandringer, samt at mange unge sliter psykisk, kan det være grunner for at de selv prøver å finne ut av hvem de er. De er i en fase hvor både kroppen og tanker forandres.

De blir mer selvstendig og klarer å tenke mer på en voksen måte. De blir også sårbare fordi det blir mer press om å oppnå alle kravene som stilles. Det kreves av ungdommen at de jobber hardere. Står på at de til slutt overkjører seg selv.

Ungdomstiden er også der hvor vi skal finne ut nærmere av hva vi vil. Hvem er vi for å oppnå det vi ønsker? Hva må til for å nå fremover, og ikke bare stå på samme sted eller rykke tilbake? Det finnes så mange veier til et mål. Også er det så mange retninger en kan velge. Noen vil kanskje gjøre flere ting på en gang, og noen ganger kan det fort bli litt for mye for de småvoksne kroppene som utvikler seg.

Skal jeg velge det som venninnen min vil? Eller skal jeg henge meg på kompisen som velger noe annet?

Ved å ta et valg ut i fra det de andre velger å gjøre, kan det fort bli til at dette er ikke deg. Det er ikke dette du egentlig ville, selv om du har lyst til å være sammen med vennen din. Du blir sårbar fordi du ikke klarer å ta egne valg. Noen venner støtter deg, mens noen få kan være skikkelig “bitch”.

Men det kan også være andre grunner til at ungdommene er sårbare. De kan kanskje ha vært utsatt for ulike fysiske opplevelser. Det kan blant annet være overgrep. Enten at de selv har vært vitner til overgrep, eller at ungdommen selv har vært offeret i et overgrep og blitt forgrepet seg på.
Mishandling, som kan gå over til overgrep, kan være med på å skade psyken deres.

Hvis de i senere tid opplever dette igjen, hos seg selv eller andre, kan dette være et sårbart tema for ungdommen. Dette gjelder også andre ting de har opplevd på en negativ og vond måte.

Andre ting som kan være sårbart er selve puberteten. Noen utvikler seg tidlig, og andre utvikler seg senere. Og både små og store forandringer oppstår. Både hos gutter og jenter. Noe av det som har blitt skrevet mye om i mediene er disse kvisene. Dette er noe som plages av mange ungdommer.

Noen er veldig heldige og plages lite av urenheter, mens andre blir ekstra rammet. Dette sårer ungdommen på ulike måter og går inn på deres psyke og selvbildet. Og kanskje er det du selv som blir sittende der alene. Alene uten noen kontakter for fysisk berøring og sosialisering. Kanskje er du redd for å vise deg blant andre når den synlige forandring har tatt litt hånd over deg. Er dette vanlig eller er det bare meg det rammer?

Nei, ikke være redd. Alle går igjennom den samme utviklingen som deg. Og alle har både gode og vonde sider ved seg selv. Og både gode og vonde tider. Prøv og gjør hverdagen din det beste ut av den sårbare situasjonen. Det er kanskje ikke så lett – men gi det nå et forsøk å se hva som skjer. I verste fall skal du vite at dere er felles om det meste. Vi kan alle ha våre problemer eller vansker som vi sliter med. Men husk – innerst inne er vi alltid sterkest. Prøv å få frem din indre kraft til å stå stødig på dine bein når ting er vondt. Prøv og grav den frem for å vise dine sterke sider!

For ikke så lenge siden ble det spontan løs- og fastskriving på en oppgave som ble levert ut. Vi skulle skrive ut i fra en en artikkel som vi fikk, hvor det var snakk om unge som dro ut for å feste og prøvde ut alkohol og slike ting før de var 18 år. Men året senere, det var først da de ble myndige.

Det var snakk om at denne venninnegjengen ville ta seg en tur ut sammen. Bruke penger på drikke, noe som ikke var greit for foreldrene til hun ene. Men hadde hun penger til det? De pengene hun hadde skulle hun bruke til en spesiell bukse hun hadde lyst på. Og disse pengene hadde hun brukt lang tid på å spare til akkurat dette plagget. Og her er mine spontanrefleksjoner til tema “narkotika og rus blant ungdom” i akkurat denne oppgaven.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Hvis det var lovlig å bruke narkotika, er jeg ikke så sikker på om det ville dempet vold, kriminalitet og prostitusjon.

Ved å innføre kroppen unødvendige stoffer og handlinger, gir det deg en ukontrollert tankegang, og det er ikke alt du klarer og håndtere på en god nok måte. Dine ferdigheter blir betraktelig dempet, og feil kan oppstå. Slike feil kan føre til skader, som igjen kan gå utover deg og andre. 

Ute i samfunnet kan vi daglig se mennesker som sitter ute. Alene på gaten. Ingen husly som et ordentlig og varmt hus. Alene sitter de der og tigger. Ikke etter penger som går til et ordentlig sted å bo. Penger som brukes ofte til narkotika og stoffbruk.

Ved å være et menneske som er avhengig av sprøyter og piller – med stoffer som er skadelig for kroppen, kan det føre til at du mister mye av det ekte livet du hadde fortjent. Når du så vidt klarer å ta vare på deg selv, klarer du i hver fall ikke å ta vare på de rundt deg. Men det kommer også litt an på i hvor stor grad du ruser deg.

Slike “sorte hull” kan være skummelt, og du vet aldri hvor det vil ende om du ikke klarer å ha kontrollen selv.

Å være i en vennegjeng som driver med fester og drikkekvelder hver helg, er vanskelig å forholde seg til når du er en av dem som selv ikke drikker. Du foretrekker heller de gamle gode filmkveldene dere hadde sammen.

Du hadde nok vært med en tur ut på byen og tatt deg et glass om det var en sjelden gang. Men når vennegjengen gjør det oftere enn det du foretrekker, kan det fort bli sånn at du føler deg som en outsider.

Det er ikke dette du vil. Men likevel er det blitt stort for ungdommen å fylle 18 år. Du er myndig. Kan ta dine egne valg. Nesten i hvert fall. Men er alle valg gode nok? Mye av det kan gå på valg som “hun gjør det, da vil jeg også”.
Sammen blir de dratt inn i å teste ut alt, eller stort av det som kan prøves og utforskes. Hvorfor bruke penger på noe som forsvinner på et blunk? En gang i blant hadde det vært hyggelig å ta et glass med vennene sine. Men alle pengene trenger ikke å gå til “fylla”.

Du har kanskje spart opp penger til den tingen du ønsker deg. Den fineste kjolen eller den nyeste mobilen. Vennene dine spør om du vil være med ut å drikke. Du ser på økonomien din at de pengene du har spart skal gå til noe du har ønsker deg lenge.

Hva gjør jeg? Du vil så veldig kjøpe det du har spart til, men samtidig være med vennene dine. Og vil du ende opp med å gå så langt som å teste narkotika, vold og kriminalitet som dette kan føre til hvis det blir alt for mye? Og hva kan samfunnet gjøre med dette?

Aller først er det satt en aldersgrense når det kommer til alkohol. Dette har samfunnet gjort for å minske alkoholforbruket, og kanskje ødelegge kroppen tidlig. Og nå tenker jeg først og fremst på de som misbruker drikkingen. 

Jeg har aldri helt skjønt hva hensikten med å gå over stokk og stein med dette har for seg. Altså å bli drita full i dette tilfellet, eller å tro at man er kul om man tester ut narkotikastoffer som ikke er bra for kroppen i det hele tatt. Å ikke ha kontroll er noe jeg ikke liker. Og jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde gått om rus skulle kommet inn i bildet. Bare det å se slitne mennesker ute på gaten som ikke klarer å ta vare på seg selv gir meg frysninger. Og fulle mennesker er heller ikke et vakkert syn.
 

Men det finnes muligheter for å forsøke og hindre at mennesker begynner med narkotika og andre stoffer som kan gi følelsen en får når man ruser seg. Dette kalles forebygging. Her kan samfunnet være med på å lage kampanjer – gjennom opplysningsarbeid og holdningskampanjer. Men hvordan kan samfunnet får dette til?

Her kan de trekke inn skoleelever. Både ungdomsskoleelever og videregåendeelever. La de være med på å skrive og utforske hva som kan skje når rus blir trukket inn hos ungdommen. Hvilke konsekvenser får det?

Her er det viktig at både lærere og de som er rundt ungdommen tar i et tak. Men også foreldre. Snakk med barna og ungdommen hjemme. Vær åpen og ærlig. Hva er egentlig dette? Hva kan det føre til? Hva er risikoen? Dette gjelder både narkotika, negativ rus og positiv rus(alkohol). Og er det egentlig sunt og bra å oppleve narkotika og rusmisbruk blant oss?

Ute er det enda grått og trist. Dystert og vått og sola ser ikke ut til å ville vise seg helt frem. Her om dagen fikk jeg også se enda flere små vårtegn som ville vise seg frem. Små grønne knopper som er på vei til å spire seg ut om ikke så veldig lenge. De nakne trærne som står rundt omkring er på vei til å begynne å leve på ny. De blir gjenfødt og skal skape en glede rundt oss med å fortelle at våren kommer nærmere og nærmere. 

Det grå været vi har når ikke sola er her sammen med oss assosierer jeg litt med rot. Rot utendørs av de brune fargene som henger litt igjen etter vinteren – da blader og gamle vesener døde ut. Men det er ikke bare rot ute. Inne er det også litt rot. Rot etter oppussingen som startet i påsken. Kort fortalt holder vi på med å oppgradere et kontor. Et rom som ikke har sett dagens lys på mange flere år.

Nå som alle tingene som har vært på dette rommet står godt plassert i halve stuen, er det utrolig å se hvor mye som egentlig har befunnet seg på et kontor. Jeg fikk se en stor bunke med gamle bilder, men lot meg ikke romstere så mye i dem. Bare av å se bildene der de lå, gikk det opp en tanke hos meg. 

Jeg har jo gamle filmer liggende. Filmer som er både seks og tolv år gamle. Uff, det hørtes veldig skummelt ut. Tenk at det har gått så mange år siden jeg lagde filmer. Filmer som handler om meg. Den aller første filmen som ble til ble laget da jeg var 10 år. Tenk på det – fikk min første lille rolle som en filmstjerne bare 10 år etter at jeg kom til denne verden. Og min andre film ble til da jeg var 15 år. 

Men disse filmene hadde en bakgrunn. De ble ikke laget for moroskyld. Begge filmprosjektene mine hadde en oppgave i utgangspunktet. En oppgave om å være til hjelp for meg med å formidle hvilken jente jeg var – spesielt på innsiden. Jeg satt der med en hemmelighet som jeg ville dele med resten av verden. Den verden jeg sto midt opp i, og sammen med de menneskene jeg hadde rundt meg. 

Som 4-åring, da jeg gikk i barnehagen, var da det hele skjedde. Jeg kan ikke akkurat si at jeg husker så mye av akkurat dette selv. Men av det jeg har blitt fortalt av de andre rundt som har oppfattet meg, var det i denne alderen jeg ble litt ulik meg selv. Jeg var ikke like flink til å kommunisere muntlig. Jeg var blitt sjenert, og litt mer enn det.

Å være litt annerledes her i verden er helt greit. Og alle kan ikke være like. Tenk så kjedelig verden da hadde vært. Har du noen gang vært inne på den tanken? Men isåfall hadde jeg mine vansker å jobbe med, og etter noen tester og sånne ting fikk jeg en diagnose for min fraværene kommunikasjon. Jeg hadde selektiv mutisme. Kort fortalt vil det si at det er en sosial angstlidelse hvor vedkommende har taleevne og snakker som alle andre, men ikke klarer å prate i visse situasjoner. 

I filmene jeg har laget forteller jeg åpent og ærlig om hvordan livet mitt er (i senere år – var), og hvordan det er å være en jente med denne diagnosen. Jeg har vært ganske heldig, for jeg hadde ikke alt for store vansker, og var ikke hardt rammet – eller hvordan jeg skal forklare det. Jeg har klart meg og kommet igjennom både grunnskolen og videregående med mine utfordringer. Til og med mestret å spille håndball i mange år sammen med mange herlige jenter. Og jeg vil så og si at jeg har hatt dette nesten hele livet mitt. 

Men å grave seg langt ned har jeg heldigvis sluppet unna. Jeg har alltid hatt bein i nesa. Stått i min mørke hule og jobbet hele veien. På ungdomskolen var det vel da det skjedde mye. Da den store klumpen i magen og halsen løsnet litt. Det store skrittet jeg tok som jeg husker best, var da jeg leste høyt for hele klassen. I det øyeblikket var det som å sitte i et stort åpent hav. Jeg var den lille gullfisken, og rundt meg svømte alle de store og skumle pirayane som var sultne på at jeg skulle klare jeg også. 

Jeg mestret mine mål som jeg hadde. Kjempet mot mine vansker og utfordringer. Og tenk på hvor langt jeg har kommet i dag! Og at jeg har kommet så langt som jeg har er store deler takket være jobben jeg har fått også. Da jeg fikk komme på en arbeidsplass i en barnehage startet jeg med helt blanke ark. Jeg ville gi meg selv utfordringer som å jobbe i barnehage hadde å by på. Ja, det gikk så langt med at jeg satte mine føtter og jobbet med helt ukjente mennesker med å ikke fortelle om min utfordrende bakgrunn.

Og det må vel være et av de beste valgene jeg har tatt på lenge. Jeg fikk lov til å komme over den mellomstore dørstokken ved å jobbe med meg selv. Presse meg selv til å kommunisere på den vanlige måten akkurat som alle andre. Skjule og kaste bort vanskene, å føle meg som et helt vanlig menneske. 

Så, disse filmene jeg den gang lagde var ikke et bortkastet arbeid. Jeg brukte mye tid og mange krefter på å få til det resultatet jeg gjorde med dem, for å vise de nærmeste rundt meg at jeg kan jeg også. Og jeg sitter igjen med minner jeg kan se tilbake på. Så langt tilbake at jeg kan se at det har skjedd utrolig mye på den lange og brede veien.
 

“Historien fra indre meg”
“Denne filmen handler om Pernille. Hun forteller åpent og ærlig om livet sitt, og hvordan det er å være ei jente med selektiv mutisme.”
 

Min jobb under den store prosessen var å skrive manus. Hva ville jeg fortelle? Og hvordan ville jeg formulere meg for å få frem mitt budskap? Men jeg hadde også jobben med å være foran kamera. Både i hverdagslige situasjoner og i studio for å lese opp min historie. Alt som blir sagt i denne filmen er mine egne ord. Ja, til og med filmens tittel “Historien fra indre meg” er også noe jeg står bak. 

At jeg har bært på denne sekken i så mange år, bærer ikke preg på meg lenger. Jeg vet jeg ikke er så flink til å stå og prate foran litt større grupper med mennesker. Og jeg kan fortsatt være litt sjenert. Men når jeg ser meg rundt er det jo flere enn meg som er i samme situasjon. Jeg ser ikke lenger på meg selv som den jeg en gang var. Men alle har små utfordringer i livet uansett.

Har du noen gang vært inne på tanken over hvor mye vi egentlig tenker? Hvor mange tanker som kan befinne seg opp i det lille hodet vi har? Det er helt utrolig å tenke over det når du først har kommet inn på tanken. Tanken over å tenke på hvor mange tanker en kan ha, og hvordan disse tankene sorterer seg fint på plass i de ulike hulerommene som finnes.
 

Men tanker kan ha forskjellige følelser. Ulike meninger, og mindre like forståelser. Det er umulig ikke å tenke noen ting. Ha et helt tomt hode som verken har en liten tanke eller noen ord. Det er litt rart å tenke på det, men verktøyet som får oss til å tenke er i drivkraft hele tiden. Når du er ute eller inne. Når du er sammen med andre eller alene. Når du er våken eller sover. Døgnet rundt tenker du.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

De gangene du endelig sitter for deg selv – det er stille og rolig rundt deg og du har bare deg selv å tenke på. Kanskje har det vært en liten tanke der om bare å koble helt ut. Nyte omgivelsene rundt deg og bare være borte. Rett og slett koble alle tanker helt ut. Det høres ganske deilig ut, men det er riktig nok helt umulig.

Tankene er der, uansett om du vil eller ei. Selvfølgelig går det an å styre noen tanker litt unna, og heller fokusere på noen andre tanker. Men disse tankene du valgte å gå litt bort ifra i det ene øyeblikket, kan fort finne på å komme tilbake senere. Gjennom opplevelser får du tanker, og de tankene du da fikk kan bygge videre på til å bli minner. Minner som kommer av livet du lever. Hva du velger å tenke og hva du gjør. 

Når jeg tenker meg om kan det kjennes ut at jeg i et eller annet øyeblikk kan ha vært helt borte. Helt borte fra verden. Verden som er rundt meg, og bare stått der helt alene. Uten en eneste tanke i mitt hode. Men sannheten er det at det ikke har skjedd. At det bare har vært meg i et helt “tomt” rom uten en eneste tanke. En eneste tanke om hvordan egentlig dette hodet med alle tankene fungerer.