DET ER IKKE ALLTID LETT


 

Du våkner opp og er klar for en ny dag. Du kan på en måte starte med blanke ark. Kanskje sette deg nye mål du har lyst til å gjøre i løpet av dagen? Men uansett har alle minst ett viktig mål, og det er å gjøre hverdagen fin for oss – både for andre og for oss selv!

I en jobb som min er det ikke alltid jeg kan tenke på meg selv hele tiden. Det å jobbe med barn kan kreve at du har overskudd noen ganger. I hvert fall energi og vilje til å være der for dem. Vite at de har et fang eller armkrok de kan komme til hvis de er lei seg, og kanskje få en klem om de ønsker det. Du må være åpen. Åpen på en slik måte at barn forstår, samtidig som de ikke blir såret.

Det er ikke alltid lett, verken for de små kroppene eller oss voksne. Hva er egentlig riktig valg å ta? Og hvordan skal dette valget håndteres? Nå er det ikke sånn at alle barn er født med samme oppskrift. Det vil si at dem liker det samme. Kan le av de samme tingene. At den samme veiledningen eller trøsten virker likt for alle. Nei, de har sine ulike behov. Og ikke minst hvordan behovene utføres.

En måte du legger frem en sak på kan for eksempel fungere på det ene barnet mens et annet barn trenger en annen forklaring eller forståelse for å kunne skjønne. Som voksen må du tenke flere muligheter, blant annet for forslag og formuleringer, for at hvert enkelt barn skal kunne tolke det du vil formidle. Og ikke minst for å kunne få en grei og fin samtale med barnet. Og kanskje summe sammen en ålreit kjemi for å fungere sammen.

Det er ufattelig mye en må tenke på i en jobb med mange barn. Ingen er helt like – verken på utsiden eller innsiden. Vi kan kanskje være mest lik på innsiden, men en helt lik kopi av et annet menneske er jeg helt sikker på at det ikke finnes. 

Med våre ulike sider er det derfor ikke alltid en kan forstå alt. Men en kan gjøre så godt en selv kan for å prøve og forstå den andre. Og når vi sammen prøver og forstå hverandre, blir det fort litt lettere å kunne samarbeide, forstå hverandre og hjelpe hverandre. Alt etter som…

Likevel er det ikke alltid lett. Nå har jeg jobbet i snart tre uker med den samme barnegruppen, og jeg føler det ikke er alle jeg helt vet hvor har sine grenser. Jeg har lært meg å kjenne hvert enkelt barn, litt om hvem de er. Men fortsatt er det en del å sette seg inn i før jeg kan kjenne de litt ekstra. Både på utsiden og innsiden. Men sånn er det visst å jobbe i barnehage, og det som er så bra er at man lærer hver enste dag. Både av barna og det man gjør sammen med kollegene. 

Jeg sier ikke at det er verdens undergang. Både i hverdagen og livet generelt finnes det både små og store utfordringer som en må takle, og kanskje lære seg å kjenne og leve med. Og uten disse hindrene hadde vi aldri klart oss å komme igjennom de ulike situasjonene som vi har.

Jeg har det ekstremt bra på jobben, og det er en glede å komme på jobben om morningen – selv om det kanskje ikke er like lett å stå opp så tidlig alltid. Men jobben gjør et eller annet med meg. Jeg føler, men også vet, at de trenger meg. Og jeg vet at jobben jeg gjør er bra, bare fordi jeg har hørt det fra de andre. 

I ettermiddag og litt på kvelden i dag var jeg faktisk så sliten at det ble en aldri så liten lur. Jeg var så utslitt etter en så fin dag at jeg trengte å lade opp litt. Jeg tar aldri en middagslur, men i dag trengte jeg det. Kanskje like grei også, for i kveld venter kvartfinalen i håndball mellom Norge og Sverige. Uheldigvis går den, i mitt hodet, fryktelig seint. Går faktisk rundt mine leggetiden, og derfor fikk jeg slått to fluer i en smekk når jeg fikk en time eller to på øyet i stad. Da håper jeg at jeg kan klare og sitte oppe til kampen er ferdig, og at jeg overlever dagen på jobb i morgen.

HVOR MANGE HAR DET BLITT?

Helt siden jeg var ganske så liten har jeg hatt en stor lidenskap for dyr. Noen liker hunder, og andre syns katter er søte. Noen har kanskje hamster i bur, og andre foretrekker hest. Jeg har hatt kaniner i mange år, og det begynner vel å nærme seg ti-års jubileum for kanininteressen. Riktig nok ikke samme dyr, men jeg har hatt fem kaniner fordelt på disse årene. Den ene sitter jeg igjen med nå.
 


 

Men nå var det ikke kaniner som jeg har hatt eller lille Pompel som har vokst og dratt på årene som jeg hadde tenkt å snakke om. Det er ikke små eller store vesener som er vanlig å ha som kjæledyr. Det er levende sjeler som lever og bor ute i naturen.

Helt siden jeg var ganske liten – ja, så liten som da jeg selv gikk i barnehage, var da nysgjerrigheten blant dyr sugde tak i meg. Jeg var glad i skrukketroll og andre små dyr som hadde både fire, seks og åtte bein. For ikke å snakke om tusenbein. Jeg var jo så heldig å starte det første året på uteavdeling da det kom inn i barnehagen jeg gikk på. Det ble bare et år med mye moro og spenning i naturen, ettersom jeg startet på skolen året etter.

Men på det ene året lærte jeg å bli enda mer glad i dyr og natur. Frosker, salamandere, hummer og andre sjødyr var noe jeg fikk oppleve i barnehagen, men også en del på barneskolen. Jeg elsket dyr – og gjør det fortsatt.

Et dyr jeg har “samlet” på i nesten alle de årene jeg har hatt mine føtter på denne jorden, er stålormer. Ja, de “slangene” som åler seg igjennom gress og andre egnede steder. Nå vet jeg ikke helt hvor mange år det har blitt med stålormfanging. Men tror jeg fant min aller første øgle da jeg gikk i barnehagen. For stålormer, de er faktisk øgler uten bein. Ikke en slange.


 

Hver eneste sommer de siste x-antall årene har jeg hatt sansen for disse krypene. Det startet med at jeg la ut feller i min egen hage. Samlet inn både store og litt større steiner. Plankebiter og andre større plater og store kasser. Og jammen skal du ikke se bort i fra at jeg fikk dreisen på det. Fellene ble sjekket flere ganger om dagen, og per i dag har jeg fortsatt feller liggende ute for å undre og studere disse dyrene.
 


 

Når øglene ble funnet og fanget, lot jeg de bo i en liten kasse. Nå er jo disse dyrene fredet, så det er viktig å passe godt på de vi har i naturen. For at de da skulle klare og overleve hadde jeg de derfor i kassen i bare et par dager før jeg slapp dem ut igjen. Jeg fant alt fra bittesmå til store og lange. Ja, jeg har til og med funnet en så stor som jeg aldri noen gang har sett. Den var så stor at den ble så redd da jeg prøvde å få tak i den, at den kastet halen (de gjør det når dem blir redde). Og den halen skulle du sett. Tjukk og svær. Jeg ble nesten litt redd et øyeblikk, for mønsteret var så strukket ut at det kunne se ut som mønsteret til hoggormen. Men hadde jeg fått tak i den, hadde det vært den største jeg noen gang hadde funnet.

Visste du at stålormen lukter med tunga?
 

Men hvor mange har det blitt? Per i dag fra da jeg fant den første stålormen i april, har jeg i løpet av våren og sommeren funnet 56 i år. Det er ny rekord fra i fjor, da jeg fant 44. Kan nok finne noen til i år, men neste år skal jeg se om jeg kan slå rekorden igjen. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at det er like moro å finne dyrene nå som det var for flere år siden!

VIL DU LE OG HA DET MORO?

Hvor ble det egentlig av gårsdagen? For ikke å snakke om kvelden. Det ble ikke en helt vanlig lørdagskveld med god middag, sløving foran TV-en for å se en god film. Eller, det sistnevnte ble det forsåvidt, men ikke fra sofakroken.

Litt tidligere i uken ble det fastslått – vi skulle samle oss for å se en god film sammen. Filmen et helt halvt år var en film vi alle hadde lyst til å få med oss. Men det var bare et lite problem, den gikk stort sett bare på dagtid, når vi andre var på jobb. Og da er det ikke lett å få samlet seg.

Derfor ble det en film med en annen tittel og et annet innhold. Og hvorfor vi så den angrer vi ikke på. Inn i kinosalen fant vi plassene våres midt på tredje rad fra foran, akkurat passe langt fra det store kinolerretet. Godt plassert i stolene begynte lyset å dempe seg før det ble helt mørkt, og så var det hele i gang.

Nå var mamma, mine to tanter, kusine og meg klare for film. Ikke hadde jeg på forhånd sett traileren, og det kan jeg kanskje være glad for. Litt ekstra spennende ble det, av å ikke vite noe som helst om hva som kom til å foregå i handlingen. 

Vil du le og ha det moro? Da må du virkelig komme deg på kino for å se Bad Moms. For en film, og det var flere enn bare oss i salen som lo. Det var vel også et overtall av jenter i stolene. Kan i hvert fall ikke huske å ha sett noen gutter som så filmen med oss. Men det er absolutt en film å se – kanskje spesielt for de som er mødre selv. Men helt klart er den morsom for alle. Jeg har lyst til å gi filmen terningkast seks!
 


 

En kvinne med tilsynelatende et perfekt liv – flott mann, flinke barn, fint hus, godt utseende og en god karrière. Men hun er overarbeidet, overengasjert og utslitt på randen til sammenbrudd.

Sliten og lei går hun sammen med to andre over-stressede mødre inn for å frigjøre seg fra ansvaret. Men frihet og moro setter dem i klinsj med “de perfekte mødrene” og deres “dronning” Gwendolyn.

SYV ÅR GAMLE MINNER

Planlegging og planlegging, og enda mer planlegging. Det har også denne dagen gått til. Å lage rammer og legge sammen nye idéer for dette kommende året, som skal skape en trygghet, struktur i hverdagen og spennende prosjekter og tanker en kan prøve ut og gjennomføre med barna. 

Sammen var vi tre barnehager som fikk høre om og jobbe med oppgaver som omhandlet realfag i barnehage. Morsomt og spennende og høre om, men ekstra spennende og et ekstra kikk i plandagen når vi ble gruppert for å gjøre forsøk.

Forsøk på eksperimenter er det ikke alltid en lar seg sette tid av i en barnehage. I hvert fall ikke for oss voksne. Men i dag fikk alle ansatte være med på “eksplosjoner”. Litt futt og spenning er aldri utelukkende å få med seg. Veldig artig å være med på, og morsomt å se hva hver gruppe hadde fått til og hvordan dem hadde løst det.

Etter som timene gikk begynte folket å gå litt på tomgang av energi. Da smakte det godt med nydelig rundstykker av ulike varianter med tilbehør. Både laks, karbonade og roastbiff var å se på de fine fatene, med salatblader og løk mellom lagene. Godt var det. I løpet av økten i den nye barnehagen til virksomheten, ble det også omvisning. Den gamle Klokkeråsen skole har nå fått liv igjen, og det er her syv år gamle minner ble vekket til livet.

Ja, for det er faktisk syv år siden jeg startet mitt siste år på ungdomsskolen i tiende klasse. Det var vel senhøsten og mer nærmere jul vi måtte benytte lokalene på denne skolen, som på den tiden var nedlagt. Grunnskolen som jeg gikk på skulle pusses opp, og dette midt i skoleåret. Derfor var vi så heldig å kunne låne Klokkeråsens lokaler for undervisning og læring.

Det jeg hadde gledet meg spesielt til i dag var det å se bygget og rommene innvendig. Spennende var det å se hva som hadde skjedd etter alle de syv årene. Før var det brukt til skole, og i dag er det åpnet barnehage. Rommene måtte jo da ha blitt annerledes. Hvordan hadde det blitt? Og hvordan hadde de valgt å løse og innrede de ulike rommene? 

Å gå igjennom rom for rom var veldig spennende. Se de ulike detaljene de hadde lagt inn for å skape et godt miljø og god trivsel til å skape gode leker og samspill. Jeg ble veldig overrasket på alt det de hadde fått til, og hvor “nymoderne” det hadde blitt ut av “gamle” rom. Jeg ble helt fascinert. Og ikke minst veldig misunnelig. Og det sistnevnte var jeg ikke alene om. Sånne løsninger ville vi prøve og få til i våres egen barnehage.

Spent var jeg på om jeg ville få se det gamle klasserommet mitt igjen. Hva var det som hadde blitt i akkurat det rommet jeg satt i for syv år siden og hadde undervisning i? Hvordan hadde de valgt å løse akkurat dette rommet? Joda, her var det vognrom for oppbevaring av barns vogner. Og skulle det være kaldt for de små å sove ute, var det nok med plass til å la dem sove inne. 

Nå som det har blitt noe helt annet enn det det har vært, kunne jeg se tilbake og mimre på gode minner fra den tiden jeg satt i dette rommet. Da som klasserom, og jeg som elev. Jeg så helt klart for meg lærerens kateter, hvordan vi på den tiden hadde pultene våres med hylle til skolebøkene og permene våres under. Ja, jeg husker det veldig godt. Husker også godt at vi hadde norsktimer, hvor jeg satt helt inntil kateteret og leste høyt for alle sammen – selv om jeg hatet det som pesten. Det var en fin tid da jeg var 15 år og gikk på denne skolen. Men nå, nå er det de yngre barna som har sitt barnehageliv som skal kjenne på hvordan det er å bruke lokalene og deres område. 

Alt i alt har det vært to flotte dager med fint innhold og mye læring. Jeg kan også si at jeg føler meg litt sliten etter disse fine oppleggene til plandagene, og jeg merker at det har blitt mye stillesitting. Litt rart har det vært å ikke være med barna, men samtidig litt deilig å få et sånt avbrekk med informasjon og påfyll av kunnskap. Nå er helgen her, og den skal nytes før det er full rulle igjen til uka. 

JOBBING UTEN BARN


 

Jeg har virkelig kjent det på kroppen denne uken. Skulle nesten tro at både armer og bein syns det har vært hardt å komme i gang igjen etter ferien. Men etter å ha kommet hjem fra noen fine og flotte dager på jobb, har energien vært litt lav. Ikke fordi jeg har vært i dårlig form eller blitt helt utslitt av de andre på jobben. Jeg tror det har noe med at jeg har kost meg, og fordi jeg trives så godt med jobben jeg gjør.

Det har vært en super oppstart i år, og i mine museører har jeg hørt at det ikke bare er jeg som syns det. Tenk om vi hadde klart å forsette med samme energien og kjemien oss i mellom og som gruppe, og bygget videre på noe flott og fantastisk? Allerede før sommeren og i løpet av ferien hadde jeg troen på at dette kommer til å bli et helt magisk år.

Arbeidsoppgaven min er først å fremst å være der for barna. Dekke deres behov, være åpen og varm og skape trygghet. De skal tross alt vokse opp og bli store de også, og da er det viktig med en stødig grunnmur som de kan klatre oppover på. Og for å skape en trygg og fin hverdag for de små må det også planlegging til.

Derfor har det i dag vært en av de store planleggingsdagene for mange barnehager. Jobbing uten barn. I første planbolk har det derfor blitt snakket mye om HMS som er viktig å vite om når man jobber sånn som man gjør. I alle yrker har de punkter og regler som skal følges opp i arbeidsmiljøloven for å holde på den gode helsen, skape et godt miljø og ha en sikkerhet som skal hindre skader og andre ulemper. 

Tidligere har jeg vært med på disse planleggingsdagene, og for første gang kan jeg si at jeg har fått mer forståelse av hva som egentlig har blitt snakket om, og hvorfor det er sånn. Før jeg satte meg på skolebenken for snart ett år siden, kjente jeg ikke til de ulike begrepene som blant annet står i lover. Det var også noen faguttrykk jeg ikke forsto.

Med hele to timer på formiddagen med nokså mye sitting, var det godt å kunne reise seg når det var ferdig. Men, alt var ikke over. Dette var bare første del, og så skulle det forsette videre med foredrag i den store salen på kinoen. Der hørte vi et flott foredrag med Cecilie Kolflaath Larsen – en psykolog som blant annet har jobbet i Kina. 

Tema for dagen var “Hvordan hjelpe og se foreldre og barn med alvorlige traumatiske erfaringer?”. Hvordan kom egentlig dette foredraget til å bli? I fjor fikk vi høre på et foredrag med Marco Elsafadi – et av de beste foredragene jeg noen gang har hørt. Derfor hadde jeg en forventning om at Larsen ikke kunne være dårligere. Og det var hun ikke. Hun var veldig flink foredragsholder, og det var spennende å høre på henne.

Med et foredrag på tre og en halv time, var dette akkurat passe nå i ettermiddag. I et lite sekund på slutten av økten duppet jeg plutselig av, og ble borte i to sekunder. Men det var langt i fra kjedelig. Var bare det at det hadde blitt litt vel mye stillesitting med strake rygger, for å ta til seg det en hørte fra andre. Masse klokt som ble sagt, og nå er det bare å bruke kvelden til å lade opp til en ny dag med enda mer planlegging før det endelig er helg!
 

Tipp topp tommel opp for en fin og innholdsrik dag!

GÅ RUNDT Å SMILE


 

Vekkerklokken ringer. I halvsøvne slår du den av før det ti minutter senere ringer en gang til. Klokken er da seks på morningen og du har to valg. Det første er igjen å skru av plingingen, og deretter komme seg opp og få gjort stellet. Eller jeg kan gå for den andre løsningen som er å sove en halvtime til.

Stort sett går jeg for det første. Alarmen som da ringer etter seks blir derfor skrudd av og opp av sengen hopper jeg. Et tidlig tidspunkt å stå opp kan dette være for en del. Men når det er en jobb som venter har du ingen flere valg enn å dra den trøtte kroppen opp av senga og starte dagen. 

Noen dager kan være ekstra vanskeligere enn andre. Du skulle gjerne hatt litt ekstra timer med søvn, men å sove i arbeidstiden er vel kanskje ikke det lureste. I disse situasjonene skulle jeg selv ønske at jeg var en ettåring. Så små barn kan ofte trenge litt hvile i løpet av en barnehagedag, for igjen å lade opp ny energi som skal holde ut deres dag “på jobb”. 

Tenk om vi voksne kunne gjøre det samme. Byttet rolle med barna. Vi kunne ta noen minutter på øyet, mens de små passet på at alt gikk bra og som det skulle. Men, et samfunn er nok ikke bygget opp til å kunne gjøre akkurat sånn som vi vil på ulike plasser. Derfor blir det ofte å gå rundt og passe på de små. Late som man er opplagt hele tiden. Og ikke minst gå rundt å smile! (Det pleier å hjelpe.)

Det å gi fra seg smil er nokså smittsomt. Like smittsomt som å gjespe. I hvert fall når du fysisk ser andre gape litt ekstra. Da går det ikke mange sekunder etter før du sitter selv å gaper. På jobb gjør jeg så godt jeg kan med å være opplagt og glad, for at dagen skal bli fin for de andre – men også for meg selv.

Stort sett slipper jeg å late som om kroppen min er med på jobb. Men de dagene jeg gjerne skulle gjort litt andre ting som var litt mer roligere enn å fly etter og leke med barna, yter jeg fullt ut på jobb. Deretter kan jeg rase ned på senga og ikke gjøre noe som helst når jeg kommer hjem. Deilig er det å være tilbake i full jobb, ha fine dager og komme hjem fra jobb med en sliten Pernille å vite at hun har gjort en god nok jobb – både for seg selv og for de andre!
 

DE NYE NEGLENE


 

Selv har jeg stort sett aldri vært fornøyd med mine egne negler. Kanskje en sjelden gang jeg har likt dem en liten smule, men bortsett fra det har de stort sett irritert meg.

Flisete negler som revner litt i neglgropen, og i verste fall fliser seg så mye at de til slutt brekker. Og ikke er jeg flink til å la fingertuppene være heller. Jeg kan ofte sitte i helt mine egne tanker, om jeg så skulle kjede meg eller ei, å pelle i kantene på neglene. Og da er det som oftest gjort – lengden på neglene krymper.

I lang tid, ja så lenge som det siste året, har jeg vært avhengig av å ha på neglelakk. Uten det har tuppene bare sett flisete og stygge ut, og de er langt i fra sterke når de er “nakne”. Så de har knekt en del. Men nå har jeg endelig fått gjort noe med det.

Da jeg var i Oslo var jeg vel egentlig på utkikk etter noe jeg hadde tenkt meg ut. Løsnegler blant annet – som kom litt ut fra løse luften der og da når jeg hadde havnet blant alle butikkene på kjøpesenteret. Som oftest syns jeg det er vanskelig å vite hva jeg selv ønsker meg når andre spør. Eller at når en bare kikker eller ikke har penger, da finner man som oftest mye en ville hatt. Og omvendt – når en er ute etter noe eller har mulighet til å shoppe, så finner man ingenting.

Store shoppingen ble det i hvert fall ikke denne helgen. Men negler, det ble det. Flere varianter også, bare sånn for sikkerhets skyld. Jeg har alltid ønsket meg lange og fine negler, men ikke gjort noe med det fordi jeg har følt at det ikke har passet så godt inn i den jobben jeg har. Av erfaring husker jeg godt at neglene knakk veldig fort på jobben. Men etter å ha gått med neglelakk konstant, syns jeg neglene har holdt seg bedre, enn det er å gå uten.

Å jobbe i barnehage har jeg unngått og hatt lange negler, fordi jeg vet at de bare kommer til å knekke uansett. Men nå har jeg gjort et forsøk på å pynte meg litt ekstra, for å slippe og se på de stygge neglene som jeg egentlig har. Nå gjelder det bare å se hvor lenge de sitter, og hvor lenge jeg kan føle meg litt ekstra fin med de nye neglene.
 


 

EN WEEKEND I OSLO

Første uken på jobb har vært helt fantastisk. Godt å komme tilbake til hverdagen og de vanlige rutinene igjen, og jeg har faktisk vært overraskende opplagt når jeg har kommet hjem fra jobb. Bare duppet av et par små lurer denne uken, og det er jo ingenting. 

Siden det har vært en stille og rolig hverdag, var det veldig godt å komme seg litt bort igjen. Få seg en weekend et helt annet sted. Så da jeg fikk labbene mine inn i hjemmet etter jobb om fredagen, var det å hive i seg noen pizzastykker før en tok med seg bagasjen og dro. Vi skulle på tur og orket ikke å være i Vestfold lenger.

Strake veien kjørte vi mot Oslo, pappa og vi fire søsknene. Og jeg kan si dette har vært en veldig fin helg. Vi er så heldig å kjenne en av mammas venninner, og som har latt oss låne hennes leilighet her i Oslo på Grünerløkka. Vi har vært her en gang før også, men det er hele to år siden. 

Vi landet her i seks-tiden på fredagskvelden, og resten av dagen gikk til å bare slappe av. Men i går var det hele i gang. Etter å ha fått en god natt søvn og fått ordnet oss, bar det ut i Oslos gater. Leiligheten ligger ikke langt unna sentrum – akkurat på grensa til liv og røre og shoppingmuligheter. Siden avstanden er så kort er det kun en liten gåavstand på rundt 20 minutter før en er på de store shoppingsentrene og Oslo City.

Da vi var kommet oss til storsenteret hadde vi enda ikke fått i oss mat på formiddagen. Derfor tok vi en brunsj på Jensen’s Bøfhus. Jeg kunne ikke unngå å velge noe fra kjøttmenyen, og gikk for en biffbit med fløtepoteter og bearnaise ved siden av. 
 


 


 

Etter fem gode og mette mager var det tid for litt shopping. Siden gutter og jenter kan ha ulike interesser av å se i butikker, ble det sånn at guttene gikk for seg og lillesøster og jeg gikk sammen. Vi endte opp med noen handleposer og fant noe vi likte. Og timene, ja, de fløy som bare det. Vi dro vel ut i halvtolv-tiden. Men etter mange timer med gåing orket ikke jeg mer. Derfor gikk jeg hjem fra byen åtte timer senere.

I løpet av alle de timene fikk vi sett veldig mye. Ja, vi var til og med på Karl Johan. Var noen butikker der også som vi fikk tittet i, og et glimt av slottet midt fra gata fikk vi også sett. Hadde lyst til å gå oppover mot slottet, men fikk ikke med meg lillesøster på turen. Å gå dit alene er kanskje ikke like spennende, så det endte med av vi gikk tilbake mot kjøpesenteret igjen.


 


 


 

Alt i alt har det vært en veldig fin weekend i Oslo. En fin og flott by. Men å bo her kunne jeg ikke tenkt meg. Litt for mange folk og mye liv. Får holde meg til å kunne komme og besøke byen. Har jo en jobb og arbeidsplass hjemme i Tønsberg som jeg trives veldig godt med, og vil ikke dra bort fra det med det første. En vellykket helg har det vært for min del – men hvordan har din helg vært?

VI STÅR I ILDEN

Dagene kommer og dagene går. Vi står i ilden og leger våre sår.”

Kan man si at en føler seg litt sånn? Ferien gikk veldig fort i år, og før en rakk å tenke igjennom hva en egentlig hadde gjort i løpet av ferien var man plutselig tilbake på arbeid. Å komme tilbake på jobb har vært overraskende bra. Jeg hadde sett for meg at det hadde vært rett på fra dag en, selv om jeg vet at starten av barnehageåret er nokså “stille”. Kanskje mer roligere enn ellers i året.

Av denne første uken som nå snart er over, har jeg bare fått gode og fine inntrykk av barnegruppen. Selvsagt har ikke alle kommet på plass igjen, så det er bare å glede seg til når vi er kommet helt inn i den nye hverdagen. Spennende å se hvordan alle barna fungerer sammen, og hvordan både barn-barn og barn-voksne skaper et godt miljø sammen. For det er viktig for oss alle. Vi skal trives.

Jeg kan si at jeg nyter denne startperioden. Veldig deilig at ikke alle barna kommer på en gang, at de kommer sakte men sikkert inn i gruppen. Det gir oss tid til å bli kjent med de nye som har startet, og den nye barnegruppen generelt. Det er som å gå i en stige med flere trappetrinn, og en myk og rolig start er nok godt for alle. 

Nå som jeg har fått lov til å være med i oppstarten fra dag en, er det bare mer og mer jeg ser frem til. Jeg koser meg på jobb hver eneste dag. Jeg gleder meg til å dra på jobb når jeg står opp. Men det er også deilig å kunne dra hjem igjen å vite at man har gjort det bra igjennom dagen. For barnas skyld. Det er for dem at vi er der.

Hver eneste dag står vi i ilden (barna) og leger (tilrettelegger) våres hverdag. Spesielt for barnas del. Det er fortsatt veldig spennende å jobbe med barn, spesielt etter alt det jeg lærte på skolen. Det å se alt på en helt annen måte når jeg ikke satt på “noe” kunnskap, til å jobbe meg oppover til å ha en haug med kunnskap som jeg kan jobbe med og legge inn i jobben. Jeg tenker teori inn i praksisen både bevisst og ubevisst, og det er litt moro å se hvordan teorien og arbeidet har utviklet handlingene en velger å ta.

Men nå som helgen nærmer seg som bare det, med kun én dag igjen før litt fri, har jeg valgt å ta litt ferie. Jeg var jo på ferie i forrige uke, men velger å reise bort for helgen. Reisen blir ikke like lang, men en weekend i Oslo får være bra nok. Jeg var på samme tur for et par år siden også, og nå er vi så heldige å få dra igjen. Første uka på jobb har gjort meg utslitt. Ikke at det har vært så mye å gjøre, men jeg merker at en blir litt tung i hodet av alt ikke er helt på plass enda. Og når både kropp og hodet har vært på ferie, tar det litt tid å hente seg inn igjen.

NYE KLÆR FRA SVERIGE

Å shoppe er vel noe alle jenter liker. Kunne kaste ut litt penger hos hun i kasse på cubus, gi en stump med gryn til den unge kvinnen bak disken hos kappahl. Og kanskje slenge inn noen mynter hos mannen i isbaren. 

Uansett er det alltid morsomt å få seg noe nytt, om det så er klær eller annet nødvendig som en trenger. Eller kanskje noe “vræl”. Det å kunne føle seg litt ny en gang i blant er helt fantastisk. Og det samme kan du føle deg selv også, når noen nye plagg blir brukt. 

Jeg var jo i Sverige her i forrige uke, på ferie hvor dagene nesten bakte seg selv. Vi hadde jo så klart noen ønsker på turen, men stort sett dreide det seg om å slappe av og kose seg sånn rett før det var tilbake på jobb og full pakke. Både små og store sentre ble besøkt, og jeg kan jo fortelle at det ble litt shopping.

Da vi var en liten tur innom Trollhättan, en by som ligger i Västra Götaland i Sverige, fant jeg endelig litt klær som jeg hadde lyst på. Og når man har lyst på noe, og lommeboka aksepterer varens priser, da er det ikke mulig å gå rett forbi. Ellers skjedde storshoppingen i Strømstad, dagen vi var på vei hjemover. Så, da ble det enda litt nye klær på meg og jeg er ganske fornøyd. Er i hvert fall blitt veldig glad i de fine mønsterbuksene som er laget av 95% viskose og 5% elastan. Men, her er mine svenske kleskjøp.