GLASSRUTEN VAR KALD


 


 

Hvem skulle tro at været skulle skifte så brått på bare noen timer i løpet av en dag? Og er det egentlig mulig?

Ja, det er visst det. Og det kan du se på bare disse to bildene over her. Det er ikke dager mellom når jeg tok disse fotografiene, og det er heller ikke flere uker. Nei, for her er det bare snakk om noen timer.

Jeg ble vekket av alarmen til morgen i dag da tiden var inne for det. Å stå opp hadde jeg ikke så veldig lyst til, men fikk slengt meg i klærne når jeg endelig fikk dratt meg opp. Men da skrittene beveget seg mot vinduskarmen, da ble det fort kaldt.

Glassruten var kald. Jeg var litt frysen, men bedre var det ikke utendørs. Øynene nesten tredoblet seg da jeg slang opp gardinene, og igjennom hodet mitt gikk det ti tusen ord. Banneord.

Glad er jeg for at ingen kunne høre dem, og glad er jeg for at jeg ikke ropte dem ut. Det ble en stor nedtur på morningen i dag da jeg så at bakken var hvit. I mine øyne var det ikke bare litt, men en god slump med frossen regn. 

Over meg kjente jeg en stor og tung sky som presset meg nedover. Ikke nå. Ikke en bakke full av snø. Er det noe jeg minst vil ha så er det synlig vinter. Nå er jeg innstilt på en liten stund med vår og fuglesang, og deretter er lang og fin sommer!

Men gleden ble stor utover dagen. Snøen smeltet ganske fort igjen, men det oppsto store mengder med vann mange steder. Bare dette får tørke opp, og ikke minst snøen får holdt seg unna, da skal du nok se at det kommer både en og to og flere smil enn vanlig over min munn. Men en stor kontrast på dagen ser du på bildene over her.