KRØLLER I HÅRET


 


 

Med et nokså lite pust i nakken så var vi plutselig her igjen. Kan noen prøve og fortelle meg hvor to slike fridager av en helg blir av? Er det noen som har en anelse på hvorfor de forsvinner like fort som dem kommer? For å si det sånn – jeg var ikke klar da klokken min vekket meg første gangen allerede før seks til morgen i dag.

Men gårsdagens helg er nå forbi, og den ble avsluttet med både sammenslåing av familiebursdag og håndballjentene senere på kvelden. I går måtte nemlig finstasen på, etter et eget ønske fra min side. Det er ikke ofte det er bursdager for min del, og det er heller ikke mange anledninger til å ta på seg finstasen fordi det er noe ekstra spesielt.

Jeg slapp heldigvis å endevende klesskapet mitt for å finne ut av hva jeg skulle ha på meg, selv om jeg har en haug av kjoler og pene topper som jeg sjelden får brukt. Kjolene fikk henge i fred denne gangen, og jeg kjørte heller den mer “rocka” stilen. Noe mer i den røffere duren. For når det nå var bursdager og familie skulle samles, da gikk jeg for skinnbuksa og den glitrende overdelen – samt krøller i håret.

Det skal sies at gårsdagen er historie, og igjen kan jeg legge flere minner bak meg. Riktig nok ikke de største minnene denne gangen, men det lille ekstra som skjer en sjelden gang er verdt å ta vare på. Så med en fin uke bak oss så kan vi nå ønske en ny og flott uke velkommen!

JULEMUSENE MINE FIKK EN PLASS


 


 


 


 


 


 


 

Uansett hvor mye jeg har lyst til å finne frem denne pauseknappen hvor jeg har lyst til å sette tiden litt på vent, så er det faktisk ikke noe jeg kan gjøre med å la verden stå stille. Stå stille bare en liten stund. Det hadde vært deilig å få en pust eller to ekstra i bakken, hvor jeg selv føler at alt flyr høyt over meg og jeg må kjempe for å holde det nede.

Men da jeg våknet til morgen i dag var det ikke bare en helt vanlig fredag. Siste arbeidsdag før en etterlengtet helg var det, men det var noe mer med denne dagen i dag. Utrolig nok har vi rullet oss over til desember. Det er nå offisielt julemåned, og kun noen få uker til jul. Det skal sies at jeg ikke hadde fått noen form for julefølelse da øynene bikket opp til morgen i dag.

Vi har til og med hatt en liten adventssamling med de flotte barna på jobb i dag, men likevel har den ikke sunket inn. Jeg hadde jo trodd at julefølelsen kom når snøen ble liggende på bakken – uansett hvor mye jeg misliker den. Men et lite lag av dryss med snø får være nok, så lenge det ikke kommer mer. Julestemningen kommer vel etter hvert.

Jeg er jo enig med at snø og jul hører sammen, og jeg kommer meg ikke unna den med det første. 
Vel hjemme fra en fin arbeidsuke i dag så kan det sies at jeg ble litt rastløs etter at jeg hadde kastet fra meg tingene mine. Jeg hadde rukket å senke skuldrene, men plutselig sto jeg der med støvfillen i den ene hånden og sprayen i den andre labben.

Og plutselig var jeg i gang. En hel og grundig julevask av rommet ble det ikke, men dro over noen støvkorn som ikke fikk lov til å bo hos meg lenger. Jeg visste også at jeg ville ha opp julestjernen min i år også, og hadde i grunn ikke planer om store julepyntingen i år. Og det ble det heller ikke – bortsett fra at julemusene mine fikk en plass i vinduskarmen denne julen, samt et søtt par. Så, nå kan adventstiden bare starte, så får vi se hvor mye julestemning det blir. Syns det bare blir mindre og mindre av det for hvert år.