GODT NYTT ÅR, ALLE SAMMEN


 

Det er så nærme, men likevel så langt ifra. Vi har nå klart å rulle oss over i et helt nytt år. Et år som skal by på nye utfordringer og gleder. Et år som jeg har lyst til å bygge opp til å bli mitt år – men det har jeg sagt hver første nyttårsdag i gud vet hvor mange år, og det har enda ikke skjedd. Men som alle de andre årene, så har jeg troen på at dette skal bli akkurat mitt år!

En siste dag i året er for veldig mange bygget opp med godt selskap og fine øyeblikk som skal skape fantastiske og gode minner. Du inviterer venner og familie til å feire sammen med deg, eller du er så heldig å bli bedt bort for å gjøre kvelden og natten inn i det nye året til en stor fest. 

Vi har aldri vært dem som har vært veldig mange rundt middagsbordet for å nyte ekstra god mat, mens vi senere ser på fyrverkeriet blomstre og smelle over nattehimmelen. I fjor hadde vi fåtall av gjester, mens denne gangen var vi bare fire samlet rundt sammen denne dagen. Med andre ord ble det veldig stille feiring, men skal sies at det er godt det også.

Siden det ble akkurat sånn i år så lot jeg finstasen henge i skapet, og fra morgen til kveld gikk jeg og vasset rundt i ullundertøy fra Kari Traa – uten en trå. Hvorfor pynte seg når man ikke må, når man heller kan gå i det man trives aller best i? Uansett, den lille feiringen ble tatt i mot, og da kvelden kom koste vi oss med raclette. Nyttårsaften er ikke den samme uten.
 


 


 


 


 


 


 

Men selv på en sånn dag er det ikke til å unngå å la kamera ligge. Det må dokumenteres, og det må skapes nye bilder hvert år. Men er det en ting jeg kan klage på så er det at jeg skulle ønske himmelen var mye klarere. Riktig nok blir det mye røyk av så masse fyrverkeri, og det var ikke så veldig mye gnist av flotte farger her i år. Men allerede før nyttårssmellene ønsket et nytt år velkommen, så var det litt tåkete. Så neste år satser jeg på en bedre “himmelscene”. 

Og hvis det er lov å klage litt i det nye året også, så ble 2017 avsluttet med hofte- og ryggplager – og 2018 startet med det samme. Men jeg overlever, og håper bare det er helt smertefritt når morgendagen kommer. Da starter hverdagen igjen, og den lille juleferien jeg så veldig frem til er nå over. Med andre ord er det bare å brette opp ermene og gjøre seg mannsterk til et nytt år. Godt nytt år, alle sammen!