SVARENE PÅ SPØRSMÅLRUNDEN

Det har nå vært helg, og det er enda noen timer igjen av den. Likevel er man sliten og trøtt, og det skal sies at jeg har pådratt meg litt smårusk som plutselig kom til meg. Hele året startet med sykdom for hele familien, og jeg var den eneste som ikke ble rammet. Var bare litt forkjølet, men ikke noe mer enn det.

Siden det nå er søndag, den dagen som er kjent som å være den mest roligste og kjedeligste dagen i uken, så tenkte jeg å komme med svarene på spørsmålsrunden som har surret og gått her i en ukes tid. Noe stort mer spennende har jeg ikke å fylle dagen med, så hvorfor ikke gjøre dette i dag? Så, da setter vi i gang.
 


 

– Vil du jobbe i barnehage resten av livet?

Sånn som det er nå så trives jeg veldig godt å jobbe med barn, og jeg har lært så utrolig mye i løpet av de årene jeg har fått lov til å være akkurat der jeg har vært. Jeg har det litt som plomma i egget – jeg har det det veldig bra når jeg er på jobb, og jeg får så mye glede av det i hverdagen min. Men alt kan jo plutselig endre seg i løpet av et liv, så jeg har ikke planer om å finne meg en annen jobb utenfor barnehage med det første.
 

– Hva liker du å gjøre?

Hvis jeg skal gå ut ifra sånn som min hverdag er nå så liker jeg veldig godt å kunne jobbe med å skrive, men også ordne med bilder. Noen ganger har jeg klare tanker om hvilke tekster jeg har lyst til å forme, mens andre ganger står jeg helt fast for hva jeg har lyst til å skrive – selv om jeg har veldig lyst til å slenge og blande sammen mange ord.

Dette er vel det jeg har mest fokus på av det jeg liker å gjøre, og er ikke så sosial av meg ellers til at jeg klarer å fiske opp andre ting. Jeg liker også å høre på musikk, og noen ganger hører jeg så mye på det at jeg blir så sliten og lei. Men heldigvis kommer “musikkøret” tilbake igjen.
 


 

– Har du noen nyttårsforsetter?

Det finnes det veldig dårlig av. Jeg har aldri vært den som har hatt små eller store mål for året. Ikke som jeg har vært bevisst på. Første og siste gang jeg hadde et nyttårsforsett å gå etter, det var i fjor. Da hadde jeg satt meg et mål om at jeg skulle kjøre x-antall push up hver eneste morgen og kveld. Det gikk fint det. Så fint at jeg klarte det de første fem månedene. 
 

– Når du flytter ut, vil du kjøpe eller leie?

Hmm, akkurat det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg hadde vel gått ut ifra for å leie, men ettersom jeg sitter på så mye penger på bok så hadde jeg hatt muligheter til å kjøpe. Men det blir ikke helt med det første, og planen er å spare så mye som mulig før det er på tide å finne seg noe eget. Hva det blir til får jeg se når den tiden kommer. Først må jeg ha andre ting på plass.
 

– Hva tenker du om me too-kampanjen?

For å være ærlig så har jeg aldri hørt om den før jeg søkte meg så smått frem til det nå. Jeg har derfor ikke satt meg helt inn i saken, og har heller ingen tanker eller formening om den.
 


 

– Hva er din livrett?

Om jeg bare skal plukke ut en rett fra alt det som er godt, det blir vanskelig. Men jeg kan jo komme med noen retter som jeg liker mer enn andre. På den listen har jeg blant annet julemiddag med ribbe, roastbiff, fisk (og da spesielt fisk i form med potetmos, masse grønnsaker og en supergod hvit saus), taco, kjøtt generelt (og gjerne mørt). 
For å si det sånn så er det mye som er godt, og mye jeg liker. Så jeg er så og si nesten et alt-spisende menneske. Mesteparten går ned.

 


 

– Hobbyer? 

Det var en gang i livet da jeg hadde håndball som min store hobby. Var ivrig innenfor sporten i mange år, helt til det året kom hvor jeg pådro meg en skade som gjorde det vondt for å fortsette. Du kan forresten lese om hendelsen her. Jeg storkoste meg i 11 år, men i dag har jeg både foto og skriving som min lille hobby istedenfor.
 

– Hvordan har du det?

Jo, takk som spør! Det skal sies at jeg har det ganske bra, men selvfølgelig har man dager eller perioder der man kan føle seg litt ekstra sliten og utenfor. Men ellers er jeg fornøyd.
 

– Hvem lager oftest middag hjemme hos deg?

Hjemme hos meg så kan alle lage middag, selv om det ikke blir en rett for alle hver eneste dag. Men her i huset er det nok pappa som laget oftest middag, og han lager veldig god mat. Men det gjør dem andre også.
 


 

– Føler du press på å ha dyre klær osv?

Svaret her er nei. Jeg er langt ifra til å klare og holde tråden i moteverden, og jeg er heller ikke opptatt av det. Selvfølgelig vil jeg se fin ut, det handler ikke om det. Så å gå etter de dyreste plaggene føler jeg ikke et press på. Hvorfor kjøpe de dyreste klærne og bruke mye penger på det, når du for eksempel kan få tre bukser til prisen av en på det som er dyrt? Økonomisk vett har jeg, og det skal jeg bruke til alt det er verdt. Jeg sparer enormt mye på ikke å gå etter den høye prisklassen når det kommer til klær.
 


 

– Gleder eller gruer du deg til å flytte ut?

På den ene siden har jeg ikke lyst til å forlate det jeg har hjemme hos foreldrene. Men på den andre siden så skal det bli veldig godt når den tiden kommer hvor jeg kan ta med meg alt som er mitt for å bygge opp mitt eget. Det handler vel litt om den overgangen når man flytter ut. Man har ikke helt lyst, men innerst inne blir det veldig deilig og man gleder seg til å flytte ut.
 

– Liker du kaniner eller marsvin best?

Marsviner er søte dem, men for meg liker jeg nok kaniner best. Er vel derfor jeg har hatt forskjellige kaniner de siste 11 (?) årene. 
 


 

– Indisk eller kinesisk mat?

Hmm, det finnes mye godt av både indisk og kinesisk mat.
 

– Har du hatt kjæreste noen gang?

Nei, det har jeg ikke hatt.

MITT LILLE PROSJEKT

Så var vi plutselig her igjen, og for min del kjennes det ut som en murstein har forplantet seg i planeten hos meg etter at den falt ned fra den uendelige høye toppen høyt ovenifra. Bang, sa det! Jeg skulle bare ønske at jeg hadde lik mengde med energi fordelt utover hele dagen. Og hele uken også. Men nå skal det bli godt med helg.

For ja, her sitter vi. Etter en trimtur av mange tusener av skritt etter kappgangen med meg selv førte meg hjem, så var det veldig godt å kunne lande ned i en god stol og puste lettet ut. Det skal sies at pulsen slo veldig høyt igjen da tankene begynte å spinne på nytt. Jeg hadde store planer om å få ut en tanke som ut av det blå hoppet ut av meg i går. Men den tanken, den legges nok på vent – om ordene i det hele tatt klarer å komme ut fra den historien.

Men nå er helgen her. Av en veldig god erfaring flyr både fredagskvelden og helgen med de to fridagene veldig fort. Jeg rekker så vidt å tenke planer for hva jeg skal prøve og finne på, før jeg igjen må innstille meg til hverdagssituasjonen. Rekker aldri å komme i helgmodus med andre ord, og sånn vet jeg at det er for flere også.

Nå har det snart gått en uke siden jeg startet på mitt lille prosjekt. Jeg har kommet et godt stykke og er veldig langt på vei i forhold til tid. For målet mitt med puslespillet er å slå tiden som jeg brukte på det i 2015. Om jeg blir ferdig med det nå i helgen, så kommer jeg til å bruke bare halve tiden fra forrige gang. Så nå blir det spennende å se hva som skjer i helgen.
 


 


 


 

Det er litt morsomt å ha noe helt for seg selv. Jeg kan sitte med dette og bare koble helt ut. La alle de titusener av tanker som spinner rundt i det lille hodet hele tiden bli lagt på is. Ikke tenke en eneste tanke, men likevel kommer det alltid til å ile noen celler av det ene og det andre rundt der likevel. 

Det å være helt alene er der og da veldig deilig, selv om jeg gjerne skulle ønske at det skjedde litt mer ut av de timene hvor jeg ellers har låst meg fast helt for meg selv, og ikke vil fortelle et eneste ord av alle fluene som stikker til med tankene som jeg kan gruble over. Men da er det godt å ha denne plattformen for å utdype seg litt mer, selv om jeg ikke tør å komme med de aller sanneste historien alltid. 

Men vi er vel alle sånn at vi sitter på et eller annet helt for oss selv. Vi har noen små hemmeligheter av et fåtall med andre, mens noen millimeter med hemmeligheter har vi helt for oss selv. Det som i hvert fall ikke er en hemmelighet, det er at jeg nå skal starte helgen med å grave meg inn i en verden av å sette brikkene på plass skal stå i fokus. God helg!

DETTE BLE ÅRETS JULEGAVE 2017

Du har så lyst til å gjøre det ene, men så ender du opp med det andre som du ikke hadde tenkt til å gjøre før både det tredje og fjerde var gjort. Med et hode som går i spinn av alt en tenker på, så skulle jeg gjerne ønske at den kloke, smarte, snille og gode kjernen av en hjerne klarte å ta litt ekstra med pause noen ganger. Men også å håndtere ting lettere.

Bare små pauser som lar deg få puste, så du klarer å samle ny energi ved siden av alle de rare og merkeligste tankene som du både grubler og er nervøs over. Men sånn er vi nok bygget opp, og det er ikke en sjanse å ta hvor det finnes en bryter som stopper alt av tankeproduksjon. Ikke før livet tar slutt – da sier det seg selv at alt slutter å fungere.

Men midt opp i alt som “plager” meg, så tenkte jeg å vise dere noe. Julen er over og et nytt år er i sving med å danne seg nye og mange historier av minner. Og nye løsninger må bli løst når det nærmer seg jul neste gang. 

Allerede litt over en måned igjen før det ble jul så begynte jeg å gruble veldig over hva jeg skulle finne på. Av en tradisjon gir vi julegaver til hverandre, og jeg er kommet såpass opp i årene at jeg har råd til å skvise inn noen små gaver til de jeg er glad i. Så denne gangen slo jeg til skikkelig på stortromma når det kom til gavefronten.

Det hele startet med et vræl langt der inne i hodet. Min tjuetredje jul, og jeg visste ikke bæret av hva jeg skulle finne på. Alt var på en måte oppbrukt, og jeg ville heller ikke gi gaver som ikke betydde noe. Jeg ville være ordentlig gavemild denne gangen, og dette ble årets julegave.

En stor tanke ble produsert i et lite rom. En idé som jeg så gjerne hadde lyst til å gjøre. Nå var det bare å få med seg de tre yngre, men småstae søsknene mine. Planen var på vei til å gå skikkelig i vasken. Men når jeg sto på mitt og kjempet til, da fikk jeg det som jeg ville. 

Med årets beste julegave, som jeg i tillegg var utrolig fornøyd med å gi bort, så fikk våre foreldre og besteforeldre et større bilde av oss barna, sammen. Dette var noe jeg gledet meg veldig til å gi dem. Og med foreldre og to av besteforeldrene på besøk her på julaften, så var det plutselig ikke tomt for gaver likevel når den siste gaven ble lest opp og pakket ut.

For da alle trodde det var over og alle så på alt det fine dem hadde fått på julaften, det var da jeg snek meg ned for å finne frem de bortgjemte gavene som ingen visste om. Vi barna/barnebarna fikk gitt dem en ekstra oppmerksomhet. Et minne som kunne henges opp i deres hjem.
 


 

Innpakket i papir og bortgjemt i en eske så ble øynene store da dem fikk se dette bildet. Riktig nok uten disse rare fjesene, men med de mest flotte ansiktene dem har. Da disse tre her var mindre så var det enklere å ta bilder av alle sammen samlet til et julekortbilde. For å vrenge på sannheten med at hvor enkelt ting var før, så kan jeg innrømme at det finnes svært få bilder av oss sammen de siste årene. Men, endelig klarte jeg det!

MITT STORE PROSJEKT

Kulden sprenger på, og jeg pakker meg godt inn i både det ene, andre og tredje pleddet jeg har.

Nei da, heldigvis har det ikke vært så kaldt denne vinteren, og jeg har kjent verre av en kulde før. Men da jeg våknet opp til morgen og kjente at det var rimelig kaldt, spesielt på nesetippen, da visste jeg at jeg hadde glemt å lukke vinduet som sto på en liten glipe, samt skrudd på varmeovnen etter den lille lufterunden jeg hadde sent i går kveld. Det var bare det at jeg sovnet fra det.

Men når man generelt lever med en ekstra sårbarhet til kanskje å ha litt mindre blod i fingrene, siden jeg konstant eller veldig fort blir frossen der, så skal jeg sørge for at det ikke skal skje igjen. Derfor har jeg nå startet mitt store prosjekt hvor jeg skal kunne ha litt mer å gjøre når planen er tom.
 


 


 

Dette er andre saker enn de mindre avanserte som finnes på jobben – men som er avansert nok for de små. Der har vi jo alt fra ni, tolv, tjuefem og førtiåtte brikker. Men nå skal det sies at i år så er det ikke akkurat puslespill vi har fokus på der jeg tilbringer tiden min sammen med barna. I hvert fall ikke med de brikkene jeg har hoppet utenfor stupet for å sette sammen.
 


 

Det skal også sies at jeg har gjennomført dette før, men det begynner å bli noen år siden nå. Derfor syns jeg det var spennende å ta dette frem igjen. Da jeg satte sammen brikkene i 2015 en gang, så la jeg ved en lapp i boksen på hvor lang tid jeg brukte på å sette det sammen. Så denne gangen har jeg som mål å slå antall dager, så får vi se hvordan det går. La det store prosjektet begynne!

ET LITE GLASS FOR Å KOSE SEG

Når du legger deg sent om natten og har vekkerklokken på dagen etter, da er du redd for å sove bort dagen! Skulle tro det var en drøm å kunne sove ekstra lenge i helgene, hvor man kan ta igjen tapt søvn som man ellers ikke klarer å få i hverdagen. Men om jeg sover alt for lenge så føler jeg at jeg sover bort store deler av dagen.

Timene flyr så fort i virkeligheten, så her gjelder det å få utnytte fridagene til akkurat det man vil. Ikke at jeg har en plan som er proppet full av mange hendelser og møter som jeg må igjennom. For stort sett er det ingen verdens ting jeg skal. Sånn som i dag – en helt vanlig og stille søndag hvor jeg ikke hadde et eneste æren som jeg skulle.

Likevel får jeg fylt ut de sløve dagene med noe fornuftig i hvert fall. Sånn som å ta det helt piano med å gjøre ingenting. Bare kunne tenke på seg selv og samle opp ny energi som skal fordeles utover en ny og spennende uke. Kanskje unne seg litt egenpleie når kvelden kommer.

Men i dag har jeg tatt til hjelp av å lage noe for å få dagen litt mer spennende. Eller, det vil si at jeg har blandet det sammen, for jeg har jo ikke direkte laget det. I jula fikk jeg sansen av smaken på “skjelvende” jordbær. Jeg laget små porsjoner i glass, og det var lett og ta frem om det skulle komme et søtsug.
 


 

Fristelsen for å gjøre dette igjen var ganske stor. Den var så stor at jeg måtte finne frem både kjelen og de små søte pakkene og blande sammen litt gelé. Det sies at det smaker veldig godt, og fremgangmåten på å få et resultat er ganske enkel. Det er bare det at det tar noen timer før den kan tas frem for å nytes.
 


 

Så mens man venter på å ta den første skjelvende biten, så underholder man seg selv med litt håndball denne søndagen. Før jul var det håndballjentene som suste ute på banen, og tok til slutt sølv i VM. Nå er Golden League for menn i gang, før det venter årets EM om under en uke. Så her ble det gamle året avsluttet med håndball. Og det nye året fikk en spennende start med enda mer ballkast.

Skal dere følge med på håndballen? Jeg har i hvert fall planer om å se herrene slenge seg inn mot mål og ta det ekstra steget ut i forsvaret for å stoppe motstanderne. Og under disse kampene er det jo en mulighet for å ta frem et lite glass for å kose seg litt ekstra. 
Håper dere har hatt en fin helg. Kanskje dere har gjort noe morsomt og spennende som dere har lyst til å fortelle om? Det er i hvert fall ingen hemmelighet at en ny uke med nye eventyr er rett rundt hjørnet!

SPØRSMÅLSRUNDE #1


 

Kalde og mørke kvelder på starten av det nye året. Sykdom og forkjølelse som du er omringet av, og du har ikke like fullastet energi på baken. Derfor har denne lørdagen gått til å gjøre ingenting, og jeg har derfor ikke noe inspirasjon til å kunne bygge opp en tekst sånn som jeg liker så godt. 

Jeg har tenkt frem og tilbake på hva jeg skulle ha delt i dag, men fant til slutt ut at det var best med en liten fridag fra skrivingen. Men jeg klarte ikke å holde meg unna, og følte at jeg bare måtte binde sammen noen ord. Men uten en tanke bak dagens ordlegging var det ikke akkurat like lett som det pleier.

Så, hvorfor ikke by dere på en liten spørsmålsrunde på starten av året? Ikke at jeg pleier det så ofte, men alltid litt morsomt å se hva dere lesere lurer på, og hva dere sitter på av tanker. Så mens jeg leter etter idéer og lysten til å skrive enda mer, så kan du nå pøse ut med spørsmål som du måtte lure på. Det kan være om alt mulig – alt fra om det er noe dere vil jeg skal skrive om her inne, til det dere måtte ha på hjertet. Så nå er det bare å fyre løs!

JEG ORKER IKKE DETTE NÅ

Hvem skulle tro at det skulle være denne dagen i dag når man ble vekket av ulende klokker som ringte tidlig på morgen? Og hvem er det som egentlig elsker når vekkerklokken lager lyd? Jeg vil ikke si at jeg er så stor fan av den, men så er den jo veldig kjekk når man må komme seg tidlig opp for å dra til noe som venter på deg.

Da jeg blingset øynene opp gikk det et lite håp opp for meg, og noe som kunne bekreftes. Jeg syns ikke det er lenge siden vi allerede var tilbake på jobb, og følelsen jeg sitter med var at vi var i gang igjen i går. Men nå er det altså fredag og tid for årets første helg! Nå har jeg ikke hatt helg siden i fjor, så dette skal jeg virkelig unne meg.

Men da jeg våknet i dag tidlig kunne jeg kjenne et grøss igjennom kroppen. Jeg hadde lyst til å sove mer, men visste at jeg måtte stå opp. Jeg orket ikke å få meg noen klær, men visste at det hadde blitt helt feil å gå uten. Mat orket jeg så vidt å røre, men dette måtte jeg ha en liten bit av på morgenkvisten for å orke og holde meg oppe de neste timene. 

Ikke så lenge før jul, så kort tilbake som til sent i høst, så slet jeg veldig med forkjølelse. Jeg var på rampen til å bli gal, og det er jeg nå også. Jeg orker ikke dette nå. La både a- og b-influensaen holde seg unna, samt andre basselusker. Det skal sies at hele familien her har vært igjennom sykdom siden nyttårsaften, og jeg er den eneste som har sluppet unna feber og sliten kropp. Alt for såre lepper har jeg fortsatt, som jeg fikk under sykdomstiden min for ca. 5 uker siden.

Tror jeg banket litt for tidlig i bordet her om dagen for at jeg kunne slippe unna. Derfor håper jeg sterkt på at denne forkjølelsen som nå har tatt meg ikke videreutvikler seg til influensa. Jeg orker ikke å starte året med sykdom, og jeg føler jeg aldri har tid til det, selv om det skulle vært veldig deilig med ekstra lang ferie (les uten rusk i kroppen). “Om du ikke holder deg unna, så får du store konsekvenser med meg å gjøre!”. Ønsker dere en riktig god helg!
 

ÅRETS FØRSTE BAKSMELL

Du vet når du har en liten tanke? En tanke som svirrer rundt deg konstant, i hvert fall store deler av døgnet. Det skal sies at jeg er en elsker, men nå klarte jeg ikke å holde fingrene unna. Tanken har vokst seg stor den siste uken, og allerede nå gikk jeg på årets første baksmell!


 

Flere ganger i uken, og et par ganger i løpet av noen av dagene som har gått forbi, så har jeg klikket meg inn ganske mange ganger på linken. Det har nesten vært klikkerekord fra min side, etter en fristelse som har vært enormt stor – samtidig som jeg har vært litt redd for om jeg i det hele tatt skulle tørre å ta risken. 

Denne dagen har jeg gledet meg enormt mye til. Dagen hvor jeg skulle slå til skikkelig og by meg selv på en kanon jule- og nyttårsgave. Og det har jeg nå gjort. For vet du hva jeg gjorde rett etter at jeg kom hjem fra jobb i dag?
 


 

Nemlig, jeg kjørte rett avgårde for å dra kortet på noe stort – et splitter nytt speilreflekskamera som jeg har siklet over. Jeg var litt på nippet til om jeg egentlig trengte det, for jeg har jo et Nikon D5100, som også ikke lenger selges fordi de er gått ut av butikken. Så ivrig på fotografering som jeg er, som er en del av min store hobby, så syns jeg det var på tide med å oppgradere seg litt.

Jeg husker godt i 2009. Det var det året jeg fylte 15 år, men hadde ikke rukket å bli det da jeg har bursdag på høsten. Til konfirmasjonen min dette året, hvis jeg ikke er helt på bærtur, så gikk jeg til innkjøp av mitt aller første speilreflekskamera – Nikon D60. Dette ble godt brukt og gikk etter hvert i stykker, så da jeg gikk på videregående i første klasse tror jeg det var, i 2011, eller om det var i 2012, så gikk jeg til innkjøp av Nikon D5100. 

I så fall, det har jeg nå hatt i en del år, og du kan trygt si at det har blitt veldig godt brukt, og jeg har vært utrolig fornøyd med det. Speilrefleksen fungerer bra enda, men fristelsen ble alt for stor til å fornye seg litt på hobbyfronten da det siste og splitter nye kamera ble oppdaget hos meg rett før det nye året slo inn.
 


 


 


 


 


 

Fra å gå fra et tyngre D5100 til dette nye, så er det mye lettere og håndtere – håper jeg. Vekten er i hvert fall lettere, og det er også færre innstillinger. På det gamle så var det tolv innstillinger jeg ikke brukt, og gikk stort sett for de samme to eller tre innstillingene hver gang. Så nå skal det bli spennende å teste ut og prøve seg på de nye, å se om kvaliteten har noen endringer. Selv om jeg har lagt en slump med penger i det, så må det jo være et bra kamera. Og jeg var så heldig å sikre meg det siste dem hadde i butikken. Tenk å ha sånn flaks når man desperat går og kjøper seg nytt kamera!

JEG SKAL BYTTE JOBB


 

Skulle nesten tro at jeg har stått på og jobbet overtid hver eneste dag i flere uker nå, at denne juleferien som plutselig ble over føler jeg ikke at jeg har hatt. Skal ikke legge skjul på at det ble en rolig og fin start på det andre halvåret av barnehageverden. Men på et området med mange barn, sammen, så er det alltid liv.

Det er alltid noe å gjøre. Om det er noe som skal settes i gang for tilrettelegging. Håndtere konflikter. Dele ut en hjelpende hånd og gi trygghet og kjærlighet – omsorg. Skape gode relasjoner og opplevelser. Være en god lytter. Ja, det er så mangt som tilhører inni dette bildet. Det går som en torpedoball inni hele meg, om alt jeg vil skrive og dele. Men en gang i blant stopper alle ordene og tankene opp i hodet, og det er ikke like lett å få dem ut til en tekst.

Jeg hører ofte, eller ganske mye om hvordan jeg er med barn. Hvordan jeg leser og tar jobben min. Slike tilbakemeldinger er godt å få, både for deg og meg, sånn at man får vite hvor man står, og om det man gjør har noe hensikt, eller om man kunne gjort ting annerledes. Det er vel derfor jeg er så glad i jobben min som jeg er, fordi jeg er så heldig å få jobbe med så mange flotte og fantastiske barn. Barn er et stort kapittel for seg selv.

Men når jeg først er inne på jobblivet så har jeg faktisk vært inne på tanken om at jeg skal bytte jobb. Gjøre noe helt annet enn å jobbe med mennesker. Droppe den fysiske sosiale biten og bare drive for meg selv. Jeg har fått mange kommentarer på det, og jeg har også blitt fortalt at jeg er så flink til å skrive at jeg burde bygget opp en bok.

Ja, det er veldig koselig å få sånne kommentarer og høre at det jeg gjør er bra. Jeg hadde helt sikkert trivdes med å være forfatter, om jeg så hadde kommet inn i deres tankegang og rutiner på å bygge opp en ekstra lang tekst. Men enn så lenge får dette bare være en tanke, så kan jeg heller gjøre det jeg er god på, og selvfølgelig elsker – å jobbe med barn,og å skrive ved siden av! Men jeg skal ikke skyve det bort om at det kanskje kan komme en bok i mitt senere liv. For alt kan jo skje i det lange livet!

DEN STORE GJENSYNSGLEDEN


 

Da det begynte å nærme seg kvelden i går så hadde jeg de store planene om å legge meg litt tidligere enn det jeg ellers pleier i hverdagen som er utstyrt med hardt arbeid på jobb. Jeg følte meg egentlig litt smart, men bare litt. For det gikk som jeg trodde, eller visste på forhånd. Jeg har prøvd det tidligere, men også denne gangen viste det seg at det ikke skulle fungere. Jeg kom meg med andre ord i seng til samme tid som før.

Så var vi her. Klokkene ringte, og automatisk slo jeg dem av en etter en. Kroppen tydeliggjorde at den ville sove lenger. Ferien skulle ikke være over nå. Men så klok som jeg klarte å være, ut ifra hva jeg egentlig ville, så kom jeg meg heldigvis opp. Nå var det bare en ting som sto på planen – å starte jobbeåret fra bånn, sånn at jeg igjen kan bygge meg opp igjen.

Tenk å kunne starte med blanke ark, for så å fylle dem med mange friske og fine farger litt hver dag. Det skulle jeg likt og sett hvordan kunsten hadde blitt når året var omme. Kanskje jeg skal prøve dette? Fikk litt lyst til det – å lage en prikk eller en liten strek på et ark hver eneste dag. Får se om jeg får testet ut dette. Se det for deg – et ark med 365 streker eller prikker.

Men, tilbake til virkeligheten. Uansett hvor mye uenig jeg kunne være i at ferien nå skulle være over, så ble det plutselig en stor glede av å sette sine bein på jobben igjen. Hadde tross alt ikke vært der siden i fjor, og det kjennes ut som en evighet siden. Men en stor glede var det å se hverdagen igjen.

Du kan også si at den store gjensynsgleden ikke bare traff meg, og selve det som skjedde var noe jeg la ekstra merke til. Et barn var inne i sin lek, og lekte der fint med seg selv. Dette var på starten av dagen, så det var ikke akkurat kommet så veldig mange barn. Og i grunn deilig å starte hverdagen sånn også etter ferien. Så kommer et til barn, og står vel bare der og ser rundt seg og på det barnet som leker.

Det lekende barnet oppdager ikke helt med en gang at det står en ved siden av. Men i det lyset glimter til og han ser hvem som har kommet, da skjer det. Jeg fikk det hele med meg, og jeg kan si jeg trakk litt ekstra på smilebåndet da jeg fikk lov å ta del i å se denne hendelsen. Eller skal jeg si gjensynsgleden? For det var det det var.

Barna sto ikke lange avstanden unna hverandre, men det lekende barnet kastet fra seg det han hadde i hendene og løp rett til han andre. Det lyste i øynene på dem begge, og de heiv seg rundt halsen på hverandre for å gi den største bamseklemmen jeg hadde sett på lenge. Tenk å kunne starte dagen på en sånn måte. Tenk å bli tatt i mot av en sånn velkomst.

Selv om hverdagen kom tilbake som en kule fra klar himmel, så kan jeg love deg at den aller første dagen etter juleferien har vært veldig fin. Det kunne gått verre, men det kunne forsåvidt ikke gått så mye bedre. For meg var det veldig godt å se de andre, og jeg tror helt sikkert at de andre syns det var godt å se igjen alle sammen. For ferier er virkelig godt å ha, men det er hverdagen også!