Trøtt og sliten, og kanskje ikke like mye energi som du skulle ønske? Nå har jeg gjort noe med det. For hvordan er det å være hjelpeløs når man er syk? Heldigvis oppi alt det uheldige så har vi flere grader av sykdom, og jeg havnet i en av dem – den store forkjølelsen.

For å si det sånn, jeg er ikke alene om å ha vært en av dem som har fått disse symptomene over seg. Jeg kan være veldig sta av meg, og kan ha mine meninger sånn helt innerst inne. Men noen ganger må man bare gripe seg litt ekstra hardt i nakkeskinnet for å få ut fingeren. 

Midt opp i alle hosteanfallene både du og jeg har, og alle andre basselusker som måtte gjemme seg rundt i hver eneste krik og krok, så har jeg klart å hjelpe meg selv med å komme meg igjennom alle kulene som jeg nå har tatt i mot og håndtert på best mulig vis. Og for å si det sånn – det var fantastisk å se morgendagens vinterlys da jeg tittet ut av vinduet.
 


 


 

Måtte bare avspore litt til siden med å skimte alle tankene som havnet inn i disse bildene. Men sannheten er den at jeg nå skulle ta et tak i helsen min, for å få en stopper på et rusk som ikke hørte hjemme hos meg. Det skulle i hvert fall ikke få lov å bo sammen med meg lenger, noe som den har gjort i en to ukers tid.

Du kan si jeg har blitt ganske lei av å kaste ut en hoste i ny og ne, hvor de store utbruddene har ligget på sitt verste spesielt på morgen og kvelden. Dagen blir avsluttet akkurat sånn som den startet, og det er ikke akkurat så koselig når du får minimalt med overskudd.

Jeg forklarte mine problemer. Jeg fikk undersøkt der problemene lå, og det viste seg at jeg hadde et virus som hadde herjet i kroppen min, men som var på vei til å forsvinne – håper vi. Heldigvis er det ikke like ille som det har vært, men du tappes likevel noen trappetrinn ned på energien. “Du må ta tiden til hjelp”, sa legen, for dette her, det er det ikke stort å få gjort noe med.

Så, da får vi se hvordan viruset ender. Det kan vel bare gå en vei, og det er oppover. Hvorfor kroppen reagerer som den gjøre, det er nok mest sannsynlig fordi snøen er blitt liggende. Vil jeg tro. Vinteren har ikke tenkt til å forsvinne med det første, og her om dagen kunne jeg skimte små grønne flekker av gress. Men de forsvant fort da det viste seg at et lite snøfall hadde planer om å komme ned, akkurat her.


 

Har du kjent den følelsen? En liten ulempe er at det kan være litt vanskelig å legge seg om kvelden, eller når det blir over midnatt i helgene. Å våkne opp i dag tidlig var som en drøm, da solen skinte igjennom vinduet og reflekterte bokstavene “L O V E” i skyggebildet på skapet foran meg fra pynten som sto i vinduskarmen. 

Tenk på tiden vi nå har i møte! Å, som jeg gleder meg, og det er så godt å se hvor mye snø som egentlig har smeltet bort. Det grønne gresset har begynt å gjøre seg synlig, og isen på asfalten forsvinner sakte men sikkert bort denne også. Skulle gjerne tatt i mot våren nå med det samme, og i ettermiddag kvitrer fuglene i kor. 

Bare fuglelydene gir meg vårfølelse, og med første måned av året som snart skal få kroken på døren så er det bare å glede seg enda mer til det vi har fremover. 
 


 

Med det nydelige søndagsværet vi har i dag så klarte jeg ikke å holde tilbake det nye kamera for å få knipset noen bilder. Jeg har så lyst til å ta det mer i bruk. Besøke flotte steder med fantastisk natur og nydelige omgivelser. Å jobbe så mange timer hver eneste dag har det ikke akkurat vært rom for å reise bort i hverdagen, når det har vært mørkt når man har kommet hjem fra arbeid. Men med tiden i møte så er det snart på vei til å snu for å få lengre og lysere dager.

Ingen hemmelighet er det heller å legge skjul på at denne herremannen er en liten sjarmør. I går fikk han lov til å komme en tur inn i husvarmen. Han er ikke lenger så sprek av seg denne 5-åringen, men litt kosete er han for det. Plutselig kommer han og klatrer opp til meg. Nærmer seg ansiktet mitt og tar den største nussen han kan få.
 


 

Med en flott vintertemperatur på gang, så er ønsket stort for at det skal fortsette sånn videre. Bare tenk på hvor mer kvikke og våkne vi blir i hverdagen, og gleden for det vi har rundt oss blir større. Kunne komme seg ut av vinterhiet og ha muligheten til flere alternativer. Kunne kjenne energien som blomstrer i kroppen av gleden som kommer av den lyse tiden. For mørket, det suger energien bokstavelig talt ut av meg.

Og siden vi nå har en til dels vårdag med litt snø på bakken, så kunne jeg nyte den nydelige temperaturen med å gjøre et stykke husarbeid hos kaninen. I vinter har han hatt hele buret sitt med et underlag av høy, ettersom jeg fra mine fire, fem og seks første år med kanin aldri lærte at spon, eller treflis fryser seg godt fast når det er kaldt.

Dette er en av ulempene med å la kaniner bo ute om vinteren, at det blir vanskeligere med rengjøring. Men med litt idéer som kom frem og litt triks som jeg fant, så har dette nå i vinter ikke vært et problem.
 


 

Herr Pompel har hatt det godt i vinter, og minst like godt skal han fortsatt ha det. Og med en forandring av underlag i sitt hjem, så har han det bra. Litt ting på listen min har jeg som jeg må få ordnet til han. Og når våren kommer satser jeg på at vi får fikset underdelen av det nye buret vi snekret til han på sensommeren. 


 


 

Utenom bare å ha sett filmer denne stille og rolige søndagen, så har jeg også fått gjort litt fornuftig også. Har også vært veldig stille fra min side når det kommer til skriverier. Men inspirasjonen har rett og slett ikke vært like fullt til stedet som jeg hadde håpet. Og skal man egentlig prøve og presse frem noen ord når man ikke har noen?

I så fall, jeg er fortsatt veldig glad i å skrive, og koser meg når jeg kan leke meg med ordene og sette dem sammen til en artig og inspirerende tekst. Håper dere har hatt en kjempefin helg. Kanskje har dere gjort noe spennende som dere har lyst til å fortelle om? Min helg har ikke akkurat vært så veldig innholdsrik ettersom jeg fortsatt sliter med hosteanfall. Holdt på i over en uke, så håper det nå kan gi seg. Kos dere videre denne flotte søndagen!

Så fikk jeg endelig summet meg sammen. Den glatte isen har nok vært et problem for mange, eller kanskje en ulempe for noen. Og nå er det ganske mye hardpakt og speilblank is langs mange av fortauene. Veiene er overraskende isfritt, men det er på grunn av jobben som blir gjort. Flere ganger har jeg opplevd at gang- og sykkelsti blir mindre prioritert, og det befinner seg fortsatt farlige felt ved siden av hovedveiene. Derfor er jeg glad for at broddene holder meg på beina.

Men med vinter og alt som følger meg der så tror jeg faktisk at jeg har begynt å bli allergisk mot årstiden. I en ukes tid nå har jeg herjet rundt med virus i kroppen, og det var spesielt i helgen som det var verst hvor det bygget seg opp flere hostekuler i løpet av dagen. Nå skal det sies at det går bedre, selv om arbeidsuken min denne gangen mistet mandagen hvor jeg var nødt til å pleie meg selv litt ekstra.

Men hvor går egentlig grensen på å holde seg tilbake fra verden? Noen grenser vet man hvor går. Og noen få antall områder er det vanskelig å se an på forhånd når det kommer til sin egen helse.

Godt har det i hvert fall vært å være blant de faste menneskene som betyr noe i hverdagen. Og etter helgens virus var det godt å være tilbake på arbeid etter den korte runden jeg hadde som var mest ille. Men hva nå?

Etter at jeg ble utsatt av forkjølelse for omtrent en uke tilbake, så har det fortsatt ikke gitt seg. En veldig rolig kveld har det vært de siste dagene, og i dag var ingen unntak. Likevel skulle det vise seg at det samme skulle skje i kveld, som det har skjedd alle de andre kveldene.

Om dagen er det ganske stille når det kommer til helsen min. Selvfølgelig får jeg noen utbrudd når hostekulene samler seg. Men om kvelden skulle man nesten ikke tro at det gikk an for et menneske å samle så mye i “hosterommet”. For utbruddene blir nesten doblet, om ikke mer, når mørket virkelig har satt seg på plass.
 


 

Siden det snart er helg og jeg kjente at kroppen trengte noe salt, så måtte jeg unne meg litt av snacksen som har vært min favoritt for tiden – nemlig popcorn. Jeg hadde nettopp satt meg ned for å kose meg med dette da jeg plutselig får en telefon.

Jeg gjør ikke annet enn å svare på den, og jeg syns det er veldig koselig med en samtale i ny og ned når roen har senket seg. Jeg hadde akkurat tatt meg noen “pop”, og dette skjedde under samtalen.

Det var så vidt jeg hadde utvekslet noen ord med personen i andre enden da det store monsteret bryter ut. Jeg fører samtalen, men jeg holder også igjen hostekule etter hostekule. Er det ikke typisk at alt bygger seg ekstra på under slike tilfeller? For ikke å bli rød i toppen og til slutt full av eksplosjoner, så kommer hoste etter hoste etter hoste ut på løpende bånd.

Det var ikke gått ett minutt omtrent før jeg kjente det knyttet seg i halsen. Og der satt jeg med en på øret og fikk ikke frem en hel setning en gang før alt låste seg på grunn av utbruddene. Du kan si jeg var pent nødt til å avslutte etter tre og et halv minutt. Så samtalen, den får vi ta en annen gang.

Var det noen som sa ny uke? Ikke visste jeg at den nå var her. Eller, mandagen kom igjen som et stort sjokk, for hver gang går helgen så utrolig fort. Men hva har disse to fridagene gått til egentlig? Lørdagen ble det litt farting til Revetal blant annet, og dagen i går gikk til null energi for så å feire bursdagen til farmor.

For min del syns jeg det var veldig hyggelig. Vi koste oss med både nøttekake og gelékake – de to kakene som farmor er veldig flink til å bake, og som alltid faller i smak. Skulle gjerne hatt en av kakene foran meg nå, for de er virkelig gode. 
 


 

Men planene foran meg hadde jeg for denne dagen. Rutiner er ganske kjekke å ha, og jeg var klar for en ny jobbedag. Men hva er det som da skjer? Hver eneste, les de få gangene, dette skjer, så vurderer jeg lenge frem og tilbake. I hele helgen har jeg vært forkjølet, og til og med stemmen hadde fått en litt annen tone. 

Valget var ikke så lett, men jeg konkluderte med at det nok var best for kropp og sjel å ta seg en sykedag. Hosten har stått på de siste dagene, og jeg orket ikke å bli dårligere. Riktig nok er jeg på bedringens vei, og det er kun to små måneder siden sist jeg måtte kaste inn håndkle på jobben. Nå satser jeg bare på at jeg våkner opp i morgen tidlig og har masse ny energi, for jeg liker ikke å være borte fra arbeidsrutinene.



 

Så mens jeg sitter her og ser ut av vinduet og irriterer meg over at det snør, lar jeg kroppen få hvile med musikk og helsen pleies med noe varmt å drikke. Første termokopp har jeg allerede slurket i meg, men blir nok enda flere kakaodrinker for å få bort de siste små ruskene som ligger og irriterer meg. 

Det var som å ramle i koma da jeg endelig fikk skrudd av lyset i natt, etter å ha ligget kjempetrøtt i en hel time. Men jeg bare måtte gjøre meg ferdig med det jeg holdt på med, og dermed klappet øynene sammen på sekundet i det da det gikk opp for meg at det ble mørkt. Trøtt etter en lang og fin uke? Ja, vil nok si det.
 


 

En fridag på en lørdag, noe som jeg alltid har, da er det veldig deilig å bruke den til hva man enn måtte ha lyst til å gjøre. Ofte er dette en dag hvor jeg gjør minimalt av sprell som mulig, og nærmest stenger meg inne for å ta dagen med ro. Men det hender også at jeg forlater huset for å finne på litt andre ting også. Bare for å få et avbrekk av den gamle vanen.

Jeg klarte ikke for flere år tilbake å ta vare på de få vennene jeg en gang hadde, og jeg har heller ikke klart å finne meg nye. I hvert fall ikke sånne venner som jeg kan være sosial med. Men når man er vandt til å være mye alene over en lang tid, så blir det også vanskelig å komme seg ut i verden for å møte nye mennesker.

Derfor benytter jeg hver gang jeg har mulighet til å komme meg avgårde når noen av de andre skal ut på farten. I hvert fall veldig ofte, og i dag ble det en tur innom senteret på Revetal. Helt uten planer om at det var noe jeg skulle handle, så skulle man likevel ikke se bort ifra at man dro hjem igjen med noe i handleposen.
 


 


 


 


 

Hallo? Jeg fant saaaaaalg! Hvem er det som klarer å gå forbi når de annonserer priser som er billige i butikkene? Jeg klarte det ikke, og jeg har spart mye med å handle på salg. For eksempel kostet en pakke nudler med fem stykker i ti kroner. Så jeg rev med meg noen fra hyllene og kastet dem ned i handlekurven. Alt det andre var også på salg. Men det salget som var billigst, det var nok julebrusen som bare kostet fem kroner.

 


 

Så jeg fylte like så godt opp kjøleskapet med det, og jeg er dermed sikret meg søtdrikke for noen uker fremover. Jeg har en slags ånd over meg at jeg må ha brus tilgjengelig til en hver tid, selv om jeg ikke drikker det hele tiden. Så da var det gull verdt at jeg kom over dagens tilbud. Kanskje det hjelper litt på viruset som ligger og irriterer seg i kroppen min? Hadde vært veldig deilig å bli kvitt hosten, som også har rammet flere her i huset.

Men utenom at jeg har klart å fylle denne lørdagen med litt annet enn det vanlige, så skal jeg nå sette meg tilbake og bare nyte kvelden. Senere blir det både god middag og håndball på tv-skjermen. Kan ikke akkurat klage over det, og så er det på igjen i morgen med andre planer og ting som skal skje. Ønsker alle en flott lørdagskveld!

“Helg!” ble det ropt inn i øret mitt av en mystisk stemme som jeg ikke visste hvem var sin da jeg endelig kom hjem i ettermiddag. Det var begynt å snø, igjen, og jeg gikk langs veien hjemover fra jobb litt småsur og irritert. Det tar meg maks en halv time fra å komme meg til og fra jobb. På jobben dalte det veldig store snøfnugg ned fra himmelen som åpnet seg, mens da jeg kom hjem var det små uslinger av de der’re snøkrystallene som ikke var til å sammenligne.
 


 

Men med lite snø eller ikke – jeg liker det ikke uansett. Det som heller var dagens lyspunkt var at det endelig var blitt fredag. Starten på helgen var nå her igjen, og det er alltid deilig å slenge seg ned og senke skuldrene for en liten stund når man vet at to fridager står på planen foran deg.

Skuldrene kunne lette litt på trykket, men det var fortsatt noe som irriterte meg. Sent i går kveld når jeg egentlig skulle ha sovnet, så lå jeg der langflat og tok i mot både en, to og mange hosteanfall. Dagen før skurret det litt i halsen, og i dag våknet jeg til en litt grumsete stemme. Det var ikke all verdens, og det ble heller ikke kommentert fra andre, men jeg kjente at det var noe. Så nå håper jeg at jeg slipper unna eventuelt det som kan medfølge en forkjølelse. Orker ikke for å si det mildt!

I går så fortalte jeg dere om pakken jeg hadde fått i posten, og hele kvelden i går gikk jeg rundt og motstod for å holde meg unna det ene produktet som lå i esken. Nemlig, ansiktsmasken som skulle lage bobler. Jeg var litt skeptisk til den, så jeg kjøpte bare en av den. Og siden det nå var blitt fredag så hadde jeg lovet meg en liten belønning i kveld med å pleie meg selv litt ekstra.


 

Du kan si jeg var litt småskeptisk til produktet, ettersom det heter bubble mask. Jeg påførte et lag, og plutselig kunne jeg kjenne det. De små boblene begynte å snike seg frem, og jeg kjente at det boblet i huden. Det var som om ansiktet etset opp, og når “kjemikaliene” hadde gjort sitt, så sprakk alle boblene og trekte seg inn i huden.


 


 

Hvor mye effekt denne egentlig har, det gjenstår å se når jeg har gjort dette flere runder. Det som er helt sikkert er at man føler seg litt finere etter å ha tatt ansiktsmaske. Det fukter huden, for deretter at det tørker og tar bort urenheter. Riktig nok ikke alt på en gang, men over tid pleier det å hjelpe. Dette er første gang, men blir nok ikke den siste. Man holder seg ikke unna de gangene man får tid til å pleie skjønnheten.


 


 


 

Du vet når du ikke har stort å gjøre på fritiden, bortsett fra å jobbe med bilder og tekst? Da er det skummelt å klikke seg inn på nettsidene hvor det er muligheter for å dra kortet.

Det skjer ikke ofte, men likevel mer enn det var for noen år siden. I nettbutikkene så finnes det en haug av varer. Alt fra klær, skotøy, bøker, tilbehør til mobilene og sminke, bare for å nevne noe. I forrige uke gikk det opp for meg at jeg var tom for et produkt. Et produkt jeg er glad i å ta på meg når jeg har lyst til å slappe av og nyte litt ekstra pleie.

Jeg har ikke den aller reneste huden, men det skal sies at den er nittini prosent friskere enn den var da jeg hadde mine ungdomstider. Da kroppen min endret seg veldig mye på en gang da jeg gikk på ungdoms- og videregående skole, noe som den gjør hos alle, så ble ansiktet mitt spesielt utsatt. 

Du vet når du får små kuler i ansiktet? Sånne verkekuler med væske i? Ja, for det var faktisk en tid der jeg var ekstra plaget med kviser. Jeg så nesten ut som en pizza i de verste periodene, men jeg var også så heldig at det ikke var på det verste. 

I dag i en alder av tjuetre, så popper det fortsatt opp urenheter som er der for å plage meg. Men langt ifra så mye som jeg flere ganger hadde. I vinter har jeg slitt en del med noen som har hoppet ut rundt hakepartiet, og dem gjør noe med selvbildet ditt. Jeg har hørt at “det ser mye verre ut for deg selv, enn det gjør for andre som ser på deg”. Det er helt sikkert sant, for på seg selv så legger man merke til hver minste detalj. 

I en lang tid nå, ja flere måneder, så har jeg en gang i blant smurt meg inn med ansiktsmasker for å reparere min egen hud. Selv føler jeg at det har vært effektiv for min del, og jeg har til og med sett resultater. Men da jeg oppdaget at jeg var tom sist gang jeg ville unne meg litt ansiktsmaske, hvor jeg ikke orket å reise til byen for å handle, så klikket jeg meg inn på nettet for å få produkter i posten.

“Bli vakker, sa dem.” Derfor var det bare noen tastetrykk inn på Bli vakker sine nettsider, søke seg frem til noe som fristet og deretter legge inn en bestilling. Etter seks dager ramlet pakken min i posten, så nå gleder jeg meg til å teste boblemasken som jeg har sett flere har prøvd. Vil den fungere for meg?
 


 

I tillegg lusket det seg en annen vare med i pakken også. Hadde det vært opp til meg så kunne jeg dusjet og vasket håret hver eneste dag. Jeg kan ta en dusj på kvelden, og neste morgen våkner jeg til et like fettete og grusomt hår. Da er det godt jeg har et lager med dry shampoo, for lysten til å vaske det hver eneste dag orker jeg ikke.

Så, nå skal jeg teste ut enda noe nytt. Nytt for mitt hår i hvert fall, og det er denne shampooen fra Fudge. Denne typen som jeg gikk til innkjøp av skal fungere for fett og livløst hår – akkurat sånn som mitt hår er. Så fremover skal jeg bytte ut den gamle shampooen jeg har brukt i lenger tid med å vrake på vasker med denne nye. Så får vi satse på at det blir litt mer liv i håret mitt igjen!
 

Sliten i kroppen, i hver eneste muskel. Det kjennes i hvert fall sånn ut, og jeg vet ikke om det er noe annet eller om det er denne vinteren som gjør det. Jeg vil ha sol og varme, lys og lange men fine dager. Jeg har så mye å se frem til når solen snur. Kanskje det går opp et lys for meg da.

Hodet går helt bananas, og det føles sånn innvendig. Jeg vet ikke helt hva det er, og jeg har heller ikke noe motivasjon til å bygge opp en tekst i dag sånn som jeg egentlig storkoser meg med. Det er som om alt låser seg, og jeg skulle gjerne klart å legge ordene ut. Men det er som om alt låser seg. Tankene surrer og går, men jeg kommer ingen vei med dem.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise dere noen bilder. Jeg gikk jo til innkjøp av en nyttårsgave til meg selv. Et splitter nytt kamera som jeg viste dere her. Jeg kan innrømme med at det var en smule merkelig å bruke det den første gangen, men nå har det gått seg til med den nye modellen. 

På vei hjem fra jobben her i går dro jeg frem kameraet fra vesken. Jeg hadde ingen planer om hva jeg skulle ta bilder av, og innholdet i rammene visste jeg lite av på forhånd. Jeg skulle gjerne stått på et høyt punkt og fått med meg solnedgangen i et vakkert syn. Men den gang ei – kanskje jeg får det til i en senere anledning.

Men litt bilder ble det tatt, og jeg så virkelig forskjell! Fokuset og klarheten ble så mye skarpere enn det ble på den eldre modellen. Jeg ble nesten litt overrasket over hvor bra det egentlig var, og det var derfor ingen idé å investere seg i det nyeste som hadde kommet ut i speilrefleksverden. For bare se på disse klare bildene!
 


 


 

Det er ikke alltid man har noe nyttig å fortelle. Ordene blir vasset ut av kjedsomhet når dem kommer ut. Men langt der inne hos deg lyser det en alt for stor stjerne som bare har så mye å si. Jeg kan sitte og snakke med meg selv – eller, både jeg og meg sitter sammen og tenker de store tankene som jeg så gjerne har lyst til å bygge videre på sånn at det kan komme ut i den enda større verden.

Noen ganger føler jeg alt jeg tenker og grubler på bare blir en liten fis der ute i det fri, for mine tanker og meninger blir så smått i forhold til det store som er rundt. Det er ikke bare meg. Men godt er det at jeg hører fra andre at det jeg deler ikke er like “bortkastet” som jeg fryktet.

Og i dag har jeg litt en sånn dag. Hodet er på vei til å fordoble seg, bare fordi jeg sitter på så mye ord som jeg har lyst til å blande sammen til flere setninger som bygger en tekst. Men jeg føler også at jeg ikke har så mye fornuftig å komme med bestandig. Denne bloggen kan jeg jo skrive akkurat det jeg vil på – om det så bare er bokstaver som er kastet ut uten å ha noen mening.

Men det er ikke sånn jeg vil bruke dette stedet mitt, og jeg prøver så godt jeg kan på å bruke det til noe fornuftig. For det er vel fornuftigheten som blant annet er med på å komme med en konklusjon? For øyeblikket surrer det titalls tanker som jeg nesten ikke klarer å holde styr på, og noen dager har jeg bare lyst til å krype meg sammen og kanskje felle en liten tåre. Å ha det sånn er det heldigvis ikke bare jeg som kan ha det, og det er godt å vite at alle og enhver kan kjenne at ballen går litt i spinn.

Det som skjedde her i går kveld gjorde ikke det lille lyset akkurat så mye sterkere. Og du vil ikke tro det! Jeg forsåvidt ikke tro det selv, men det er nok sant at værguden åpnet seg på vidt gap da mørket senket seg og det dalte ned flere kilo med snø. Det kom noen centimeter i løpet av de kalde mørketimene, og det var ikke akkurat en dans på roser å våkne opp i dag tidlig.
 


 

Jeg ble fysisk uvel og skikkelig lei meg. Jeg kjente en kald pust blåse meg i nakken da jeg sto der foran vinduet og tittet igjennom persiennesprekkene. Enda mere snø var dalt ned og lagt seg, og bare det at brøytebilen kjørte forbi rett før jeg skulle legge meg i går og lagde den svære brøytekanten. Jeg er virkelig glad for at det finnes både vår, sommer og høst, og jeg skulle klart meg helt fint uten en kald og ekkel vinter. Snøen er fin å se på, men alt annet ved den liker jeg ikke!
 


 


 


 

Det er ikke snakk om bare litt snø, men for meg flere meter hvit masse…

Jeg har for kort tid tilbake fortalt dere om hvor vanskelig det kan være å finne den perfekte gaven til andre. Hva slags ønsker er det egentlig vedkommende har? Skal jeg kjøpe en slik gave som “bare” er pjus, eller skal jeg gå for en gave som betyr litt mer?

Det er ikke alltid like lett å finne ut av hva man skal gi til hverandre, for i dag har man ofte alt man trenger, og ønskene pleier å gå i oppfyllelse i løpet av året. Så når julen kommer så er man ganske blank på hva det er man har på ønskelisten, og sånn er det for meg.


 

Men hva skulle jeg finne på til de som hadde alt? Og samtidig ikke hadde store ønskene foran seg?  Det var heller ikke stort å få lirket ut, og tankene om alle idéene var ikke lett å ta tak i. Hva skulle jeg gjøre? Kanskje har du det sånn også, at gaveinnkjøp ikke bestandig er så lett. Derfor var det godt at jeg nesten i siste liten fikk fisket opp en tråd som gjorde det mulig for meg å gi bort en gave som man visste ble satt pris på.

Med en klar tanke om hva det var jeg skulle ha, så var det ikke bare å dra til butikken som hadde dette å kjøpe en. Nei, her måtte det utsettes for forskning, og det var ikke bare å ta det første og beste jeg fant. Her måtte jeg også se på egenskaper. Og hva var det jeg egentlig fikk med i prisen? Jeg ville jo ha så mye som mulig, men til den billigste penge.
 


 


 

Denne søkingen på nett gjorde jeg veldig sent om kvelden, og klokken var vel på vei til å bikke over til en ny dag. Jeg klikket meg inn både på den ene og den andre butikken, og jeg fant til slutt en som de hadde inne her i Tønsberg. Så greit, og så praktisk. Da slapp jeg å fly rumpa  av meg for å finne den ene av de siste gavene, og dermed var årets gavepakker under treet fra meg reddet.

Men klarer du å gjette på hva som befinner seg på bildene over her? Kanskje du har en slik selv, og gleder deg ekstra til å ta den frem når varmen og sommeren kommer. For ja, det er en isbitmaskin. Når alle får bruk for gaven som var til to, da har du slått flere fluer i en smekk. For denne fikk mine foreldre i julegave av meg, men alle kan bruke den.
 


 

Vi fikk testet den for første gang i helgen, og jeg fulgte spent med på hvordan prosessen skjedde fra da vannet havnet i frysehullene. Det tok noen minutter, og ikke så lenge etterpå ble flere isbiter dyttet ned og over i et rom hvor alt samlet seg. Det er ikke bare en størrelse på den, men hele tre ulike som du kan velge mellom. 

Jeg kunne ikke unngå å teste dem sammen med drikke, og heldigvis klarte dem å holde det kjølig i glasset. Jeg har en liten følelse av at maskinen kommer til å gå veldig mye når varmen sprenger på og det er sommer. Ingenting er som å kjøle ned innsiden av kroppen med noen iskalde drinker!