DU VIL IKKE TRO DET!

Det er ikke alltid man har noe nyttig å fortelle. Ordene blir vasset ut av kjedsomhet når dem kommer ut. Men langt der inne hos deg lyser det en alt for stor stjerne som bare har så mye å si. Jeg kan sitte og snakke med meg selv – eller, både jeg og meg sitter sammen og tenker de store tankene som jeg så gjerne har lyst til å bygge videre på sånn at det kan komme ut i den enda større verden.

Noen ganger føler jeg alt jeg tenker og grubler på bare blir en liten fis der ute i det fri, for mine tanker og meninger blir så smått i forhold til det store som er rundt. Det er ikke bare meg. Men godt er det at jeg hører fra andre at det jeg deler ikke er like “bortkastet” som jeg fryktet.

Og i dag har jeg litt en sånn dag. Hodet er på vei til å fordoble seg, bare fordi jeg sitter på så mye ord som jeg har lyst til å blande sammen til flere setninger som bygger en tekst. Men jeg føler også at jeg ikke har så mye fornuftig å komme med bestandig. Denne bloggen kan jeg jo skrive akkurat det jeg vil på – om det så bare er bokstaver som er kastet ut uten å ha noen mening.

Men det er ikke sånn jeg vil bruke dette stedet mitt, og jeg prøver så godt jeg kan på å bruke det til noe fornuftig. For det er vel fornuftigheten som blant annet er med på å komme med en konklusjon? For øyeblikket surrer det titalls tanker som jeg nesten ikke klarer å holde styr på, og noen dager har jeg bare lyst til å krype meg sammen og kanskje felle en liten tåre. Å ha det sånn er det heldigvis ikke bare jeg som kan ha det, og det er godt å vite at alle og enhver kan kjenne at ballen går litt i spinn.

Det som skjedde her i går kveld gjorde ikke det lille lyset akkurat så mye sterkere. Og du vil ikke tro det! Jeg forsåvidt ikke tro det selv, men det er nok sant at værguden åpnet seg på vidt gap da mørket senket seg og det dalte ned flere kilo med snø. Det kom noen centimeter i løpet av de kalde mørketimene, og det var ikke akkurat en dans på roser å våkne opp i dag tidlig.
 


 

Jeg ble fysisk uvel og skikkelig lei meg. Jeg kjente en kald pust blåse meg i nakken da jeg sto der foran vinduet og tittet igjennom persiennesprekkene. Enda mere snø var dalt ned og lagt seg, og bare det at brøytebilen kjørte forbi rett før jeg skulle legge meg i går og lagde den svære brøytekanten. Jeg er virkelig glad for at det finnes både vår, sommer og høst, og jeg skulle klart meg helt fint uten en kald og ekkel vinter. Snøen er fin å se på, men alt annet ved den liker jeg ikke!
 


 


 


 

Det er ikke snakk om bare litt snø, men for meg flere meter hvit masse…

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg