JEG SÅ VIRKELIG FORSKJELL!

Sliten i kroppen, i hver eneste muskel. Det kjennes i hvert fall sånn ut, og jeg vet ikke om det er noe annet eller om det er denne vinteren som gjør det. Jeg vil ha sol og varme, lys og lange men fine dager. Jeg har så mye å se frem til når solen snur. Kanskje det går opp et lys for meg da.

Hodet går helt bananas, og det føles sånn innvendig. Jeg vet ikke helt hva det er, og jeg har heller ikke noe motivasjon til å bygge opp en tekst i dag sånn som jeg egentlig storkoser meg med. Det er som om alt låser seg, og jeg skulle gjerne klart å legge ordene ut. Men det er som om alt låser seg. Tankene surrer og går, men jeg kommer ingen vei med dem.

Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise dere noen bilder. Jeg gikk jo til innkjøp av en nyttårsgave til meg selv. Et splitter nytt kamera som jeg viste dere her. Jeg kan innrømme med at det var en smule merkelig å bruke det den første gangen, men nå har det gått seg til med den nye modellen. 

På vei hjem fra jobben her i går dro jeg frem kameraet fra vesken. Jeg hadde ingen planer om hva jeg skulle ta bilder av, og innholdet i rammene visste jeg lite av på forhånd. Jeg skulle gjerne stått på et høyt punkt og fått med meg solnedgangen i et vakkert syn. Men den gang ei – kanskje jeg får det til i en senere anledning.

Men litt bilder ble det tatt, og jeg så virkelig forskjell! Fokuset og klarheten ble så mye skarpere enn det ble på den eldre modellen. Jeg ble nesten litt overrasket over hvor bra det egentlig var, og det var derfor ingen idé å investere seg i det nyeste som hadde kommet ut i speilrefleksverden. For bare se på disse klare bildene!