DETTE BLE ÅRETS JULEGAVE 2017

Du har så lyst til å gjøre det ene, men så ender du opp med det andre som du ikke hadde tenkt til å gjøre før både det tredje og fjerde var gjort. Med et hode som går i spinn av alt en tenker på, så skulle jeg gjerne ønske at den kloke, smarte, snille og gode kjernen av en hjerne klarte å ta litt ekstra med pause noen ganger. Men også å håndtere ting lettere.

Bare små pauser som lar deg få puste, så du klarer å samle ny energi ved siden av alle de rare og merkeligste tankene som du både grubler og er nervøs over. Men sånn er vi nok bygget opp, og det er ikke en sjanse å ta hvor det finnes en bryter som stopper alt av tankeproduksjon. Ikke før livet tar slutt – da sier det seg selv at alt slutter å fungere.

Men midt opp i alt som “plager” meg, så tenkte jeg å vise dere noe. Julen er over og et nytt år er i sving med å danne seg nye og mange historier av minner. Og nye løsninger må bli løst når det nærmer seg jul neste gang. 

Allerede litt over en måned igjen før det ble jul så begynte jeg å gruble veldig over hva jeg skulle finne på. Av en tradisjon gir vi julegaver til hverandre, og jeg er kommet såpass opp i årene at jeg har råd til å skvise inn noen små gaver til de jeg er glad i. Så denne gangen slo jeg til skikkelig på stortromma når det kom til gavefronten.

Det hele startet med et vræl langt der inne i hodet. Min tjuetredje jul, og jeg visste ikke bæret av hva jeg skulle finne på. Alt var på en måte oppbrukt, og jeg ville heller ikke gi gaver som ikke betydde noe. Jeg ville være ordentlig gavemild denne gangen, og dette ble årets julegave.

En stor tanke ble produsert i et lite rom. En idé som jeg så gjerne hadde lyst til å gjøre. Nå var det bare å få med seg de tre yngre, men småstae søsknene mine. Planen var på vei til å gå skikkelig i vasken. Men når jeg sto på mitt og kjempet til, da fikk jeg det som jeg ville. 

Med årets beste julegave, som jeg i tillegg var utrolig fornøyd med å gi bort, så fikk våre foreldre og besteforeldre et større bilde av oss barna, sammen. Dette var noe jeg gledet meg veldig til å gi dem. Og med foreldre og to av besteforeldrene på besøk her på julaften, så var det plutselig ikke tomt for gaver likevel når den siste gaven ble lest opp og pakket ut.

For da alle trodde det var over og alle så på alt det fine dem hadde fått på julaften, det var da jeg snek meg ned for å finne frem de bortgjemte gavene som ingen visste om. Vi barna/barnebarna fikk gitt dem en ekstra oppmerksomhet. Et minne som kunne henges opp i deres hjem.
 

Innpakket i papir og bortgjemt i en eske så ble øynene store da dem fikk se dette bildet. Riktig nok uten disse rare fjesene, men med de mest flotte ansiktene dem har. Da disse tre her var mindre så var det enklere å ta bilder av alle sammen samlet til et julekortbilde. For å vrenge på sannheten med at hvor enkelt ting var før, så kan jeg innrømme at det finnes svært få bilder av oss sammen de siste årene. Men, endelig klarte jeg det!