Minner, de som sitter igjen i ettertid og som setter dypest spor hos deg. De øyeblikkene og hendelsene som betyr mest for deg. Og så var det plutselig blitt fredag igjen. En litt rar fredag som kan virke ut som en lørdag, men at grunnen til å ha lørdagsfølelse på en fredag er fordi det er en rød dag som er kommet.
Ja, for nå var vi her igjen. Plutselig sto mai for tur, og atter en gang kan både jeg og mange andre spørre oss selv – hvor ble dagene av? Vi vet at det kan gå litt vel fort i svingene, men likevel blir vi overrasket hver eneste gang.
Sånne dager som dette her er det flere som har laget sine tradisjoner for markering, eller bare samles og gjør noe mer ut av dagen for å være sammen. Men sånn er det ikke i år. I år er verden blitt snudd på hodet, og vi må tenke annerledes og gjøre det beste ut av situasjonene vi går igjennom.
Derfor ble det ikke den kjente og kjære “kjenningsmelodien” som har startet dagen den 1. mai hvert år så lenge jeg kan huske. Å bo i Norges eldste by vil si at jeg har mulighet til å høre lyden av salutten til kanonene som står på toppen av det lille fjellet på Slottsfjellet her i byen, og som gir lyd fra seg rundt klokken åtte om morgen.
Men sånn var det ikke i dag. Da alarmen ringte her presis klokken åtte i dag tidlig (og ja, jeg har fått meg en vane til å stå opp til samme tid i helger og fridager) så kom aldri den lyden jeg hadde forberedt meg på å høre. Det ble ingen salutt fra kanonene midt i byen.
Det var litt annerledes og merkelig å våkne opp i dag. Merkelig fordi vi nå står plutselig med mai foran oss, og annerledes fordi “startskuddet” for dagen aldri kom. Men det er ikke så mye å få gjort med det, og heller ikke med mye annet som står for tur foran oss. Vi er bare nødt til å tenke andre veier til mål, gjøre det beste ut av det og så skal nok alt blir bra.
Mai i år blir det uansett. Kanskje ikke like spennende og morsomt for de aller yngste når de ikke kan omgås i alt for store grupper. Og selve følelsen av 17. mai-feiring har jeg ikke hatt på en del år nå, så akkurat der er ikke jeg bekymret for å finne frem den i år.