JEG FØLER MEG IKKE SÅ GAMMEL

Snakk om å tenke samme tanke enda en gang. Som om det ikke er gjort mange nok ganger før, så kom denne dagen som en like stor overraskelse på meg igjen. For hvor ble av helgen? Og for ikke å nevne – hvor ble det siste året av?

Ny uke sto nå for tur, men ikke hvilken som helst uke. Eller, selve denne uken har jeg verken små eller store planer for, hvor hele planen er å ta det som det kommer. Men når uken starter med en spesiell dag, en dag som bare kommer en dag i året, det er da du legger ekstra merke til hvor fort tiden flyr.

Fra jeg var ganske liten og skjønte hva denne dagen innebar og hva den sto for, så har akkurat denne dagen vært min. Og det er fortsatt min dag, men jeg har ikke så store følelser og merknader til denne dagen nå som jeg har blitt så stor som jeg har blitt. For nå er jeg ikke lenger en liten jente. Eller er jeg det?

Det har seg nemlig sånn at bursdagen min var i går, da jeg endelig ble 25 år, men innerst inne føler meg en del år yngre. Alder er bare et tall sies det. Og det kan stemme godt det, for jeg føler meg ikke så gammel.

Hele dagen startet med at jeg var ganske tidlig oppe. Jeg hadde ikke bursdagsstemning over meg, og gjorde de helt vanlige rutinene som jeg ellers pleier å gjøre en helt vanlig dag i hverdagen når jobben kaller.

Klokken hadde akkurat bikket så tidlig som seks om morgen da døren min går opp. Der jeg står for å gjøre siste finpuss kommer det to inn. Bursdagssangen blir spilt, og med seg hadde de noen små kaker med lys og en pakke i labben.

Hvis jeg skal røpe den lille hemmeligheten, så hadde jeg ikke noen forventninger om dette i det hele tatt. I hvert fall ikke så tidlig på morgen. Men det skjedde, og før jeg kunne slappe av resten av morgen før jeg måtte dra avgårde, så måtte jeg åpne gaven.

På forhånd hadde jeg ikke et eneste ønske, for nå som jeg har “alt”, i hvert fall føler jeg har det som er viktigst for meg, så skal det sies at jeg ble utrolig glad for det som befant seg under gavepapiret.

Det er jo heller ikke så lett å vite hva man ønsker seg når man kommer litt opp i årene, og er på et trinn der man har det man trenger – enn så lenge. Også er det sånn for meg at jeg kan ønske meg masse gjennom hele året, men når det er bursdager og julaften som nærmer seg så må jeg virkelig tenke så det knaker for å finne ut av hva det er jeg egentlig har behov for å ønske meg.

Men uansett, smilet gikk nesten rundt der og da, selv om det ikke så sånn ut. Og ikke i min villeste anelse hadde jeg trodd at det var akkurat dette som skulle befinne seg i gaven jeg fikk.

I fjor gikk jeg til innkjøp og skaffet meg en fitbit klokke, en sånn variant av charge 2. En klokke jeg har vært utrolig fornøyd med, og som ikke minst har kommet godt med under treningene og til hverdags.

Men nå har jeg vært så heldig og fått byttet ut den klokken med en ny variant av fitbit. Nå går jeg rundt med denne på armen – en fitbit versa lite. Utseendemessig utrolig stilren og enkel, men samtidig ganske så fancy og kul. Og ikke minst akkurat passe størrelse – ikke for stor, men heller ikke for liten.

Jeg liker den kjempegodt, og det gjorde jeg fra første stund da jeg så den da jeg åpnet den opp i går. Tenk å være så heldig når man minst venter det! Det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra jobben i går var å få koblet den opp, og jeg har nå fått en ny favorittklokke.

Det var ikke så ille likevel å bli et år eldre, selv om jeg ikke merker forskjell fra dagen i forveien av bursdagen min, og nå etter at jeg har bikket 25.

Tenk det – 25 år! Jeg kan nesten ikke tro det, for jeg føler meg knapt en dag over sånn 4-5 år i noen tilfeller. Kanskje derfor jeg passer så godt i jobben jeg er i.

Så tikket klokken avgårde og det var på tide å komme seg på jobb. For meg føltes det mer ut som en helt vanlig mandag, men folk rundt meg hadde fått med seg at det var bursdag på gang. Det skal sies at det er litt stas å bli satt litt ekstra pris på på en sånn dag. Man har jo bare én dag i året som er sin egen, og da er det viktig å ta i mot alt det man kan få.

Fikk en del gratulasjoner, og en ekstra oppmerksomhet ble trekt frem da det i pausen var is på menyen også. Skal jeg være ærlig så tar jeg til meg svært sjelden søtsaker som står fremme på jobb. Jeg vet ikke hvorfor, men det bare er sånn. Men siden det var dagen min så måtte jeg jo unne meg litt ekstra når det sto fremme.

Alt i alt skal det sies at det ble en fin dag i går, selv om det ikke ble noe feiring her hjemme. Ikke hadde jeg forventet det heller, så feiringen tar vi siden. Nå gjelder det bare å få testet ut klokken på trening en dag, for å finne ut mer av hvordan den fungerer. Nå er det bare å ta fatt på de neste tjuefem.