Pernille

DEFINISJONER AV SOSIAL KOMPETANSE

  • Publisert: 08.11.2015, 17:16
  • Kategori: Tekster
  • Empati
    Det dreier seg om å forstå hvordan den andre personen opplever ting på. Som en fagarbeider er det viktig å være empatiske. Kjenne på hvordan den andre parten opplever situasjoner på, gjøre deg bedre i stand til å vise omsorg, kunne kommunisere og hjelpe den andre. Du kan bruke empati for å oppnå nærhet og kontakt med andre mennesker.

    For eksempel: Ane jobber på ungdomsskolen, og en dag kommer Tom bort til henne. Ane kan se i øynene at han har grått og spør hva som har skjedd. Da forteller Tom at han er redd for bestefaren sin. Han har havnet på sykehuset med et hjerteproblem. Hun ber han om å fortelle videre om hva som har skjedd, og hun forstår hvor bekymret man kan bli en slik  situasjon som Tom har havnet inn i.





    Prososiale handlinger
    Kan du hjelpe, dele og samarbeide, da er du flink til prososiale handlinger. Det er det motsatte av avvisende, vold og mobbing. En handling som er til glede for andre, en prososial handling, er av følge empati eller innlevelse.

    Prososiale handlinger er en ypperlig og praktisk måte å vise andre at vi bryr oss om dem. Det kan for eksempel være at du tar kontakt med en venninne dagen etter en ulykke for å høre om hvordan hun har det.

    De prososiale handlingene vil ses på ulike måter i praksisen.

    Hjelpe: Barnet er kommet til en tid hvor barnet er sliten og trøtt, og orker derfor ikke å gjøre alt som de voksne forventer av dem. Klarer ikke helt å henge med for å fullføre for eksempel påkledningen før de skal ut, og en voksen gir derfor litt ekstra hjelp. Under samarbeidet deres gir du også ekstra kontakt og oppmerksomhet, for å gjøre situasjonen lettere og for å motivere barnet.

    Støtte: Du er hjelpeassistent i en femteklasse. Det er undervisning i matematikk, og Ola syns det er litt vanskelig å skjønne hvordan han skal regne med brøk. Det er så vanskelig for han at han vurdere å gi opp og heller gjøre noe annet.
    For å motivere og se på regnestykkene på en annen måte, finner hun frem materialer som for eksempel klokker. Sammen jobber dere, og du bruker konkrete hjelpemidler for å få Ola inn på sporet til å forstå den matematiske delen av brøkverden.  Det blir fort lettere å se ting for seg når man har det foran seg, enn å tenke for mye for å prøve og forstå når du ikke klarer det.

    Dele: Per som er fysisk funksjonshemmet går på SFO. Det er blitt kjøpt inn et nytt dataspill som skal hjelpe han, men de andre barna vil også prøve spillet. Og de er ikke særlig villig til å vente på tur. Dere finner ut sammen om hvor mange som har lyst til å prøve, og barna får lov til å være med å påvirke for å finne en løsning. Gjennom løsningen skal det tas hensyn til Pers behov.

    Anerkjenne. Når du bruker anerkjennende kommunikasjon vil du på ulike måter vise barna at vi forstår og aksepterer opplevelsene deres av det som skjer, og den følelsemssige reaksjonen de får. Vi kan akseptere mye, men ikke alle handlinger. For eksempel aksepterer vi ikke sparking, slåing, at det blir tatt ting fra hverandre eller lignende.

    Oppmuntring: Som en del av barns opplevelse av prososiale handlinger, kan du bruke oppmuntring. Er barn for eksempel i en rollelek, kan du oppmuntre leken ved å føre inn nye elementer. Men det er ikke bare å putte inn elementer når det passe seg. Du må se an leken, og komme inn til riktig tid.

    Inkludere: Være tydelig på å vise de andre barna at en aldri skal stenge andre barn utenfor. For å hjelpe barn som ikke blir med i leken, kan du selv ta en parallellrolle sammen med barnet å være med i leken. En voksen vil bli lettere akseptert av barna, for de har en status i kraft av å være voksen.
    Blir det for vanskelig å få med barnet inn i leken, kan dere sammen starte en ny rollelek og invitere andre barn inn i deres lek.

    Vise omsorg: Vi kan ha omsorg for barn og unges fysiske, psykiske og sosiale behov, og omsorg oppleves som en prososial handling når den er til støtte og hjelp for den andre.  



    Selvhevdelse
    Er det å kunne starte og holde i gang en samtale, evt. endre eller avslutte samtalen på en god måte.

    For eksempel: Pål snakker med Ola på SFO. Ola snakker bare om fotball, og det syns ikke Pål er så interessant. Han prøver da å endre temaet til noe annet, men Ola fortsetter å snakke om fotball. Da prøver Pål å avslutte samtalen på en god måte med å si ?Jeg har lyst til å gå og tegne. Har du lyst til å være med??.

    En med god selvhevdelse vil også være flink til å ta initiativ. Det kan både være det å starte noe selv, eller invitere seg selv inn i noe som allerede er i gang. For eksempel lek eller aktiviteter.

    En med selvhevdelse kan sette grenser på hva han/hun tillater hva andre gjør/sier/ber deg om å gjør. Han man selvhevdelse vil det være lettere å si ifra hvis man ser en selv eller andre blir mobbet. Er du fornøyd med noe du selv eller andre har gjort, tør du å vise dette frem. For eksempel en tegning.

    En med god selvhevdelse står for det de liker/mener og tror på, selv om samfunnet/venner mener noe annet. For eksempel klær, musikk, atferd, rus...



    Selvkontroll
    Selvkontroll handler om å kunne vente på tur og å dele med andre. Være tålmodig er viktig for å kunne lytte til hverandre. Å lytte til hverandre er viktig, for å vise at alle er like mye verdt og at man har respekt for hverandres følelser og meninger.

    Kunne se sine begrensninger for å støtte oppunder andres opplevelser, og det gir andre gode opplevelser. Det er viktig å takle egne følelser, for å kunne takle andre følelser. I enkelte situasjoner det viktig å sette andre før seg selv og samarbeide. Selvinnsikt er en god egenskap å ha.

     




    Samarbeid

    Samarbeid krever at man jobber sammen, og en har delt ansvar for arbeidet. Under samarbeidet må man også kunne ta viktige beslutninger i fellesskapet.

    Det handler om å sele med andre, hjelpe andre og kunne følge regler og beskjeder. Å ha en god kommunikasjon er også viktig.

    Hvis vi ser nærmere på kjennetegnene på samarbeid med barn 0-6 år, skal de kunne:
    - vente på tur.
    - bytte på roller i leken.
    - lytte til andre barn/voksne i samlingsstund.
    - hjelpe yngre barn.
    - hjelpe de voksne (få forskjellige oppgaver, som for eksempel gjøre klar mattralle, pakke tursekken, rydde etter en aktivitet...)

     






    Samhandling

    Samhandling finnes sted i samspillet og er den konkrete handlingen. Det kan for eksempel være at en voksen og et barn leker med biler. Om partene i billeken kjenner seg frie, glade og trygge er noe av det som avgjøres i kvaliteten på samspillet.

  • Publisert: 08.11.2015, 17:16
  • Kategori: Tekster
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits