Hvorfor skal man igjennom så mye på den tiden vi har føttene på jorden? Hvorfor skal veien til suksess være så lang? Noen ganger skulle jeg ønske ting kom servert på et fat. I hvert fall når det kommer til studiet.
Til nå har jeg stort sett vært positiv til jobbingen – og er det fortsatt. Men jeg kjenner et press. Et press for at det nærmer seg noe stort. Og kanskje litt skummelt. Og det var i dag det føltes ekstra skummelt da jeg fikk litt mer informasjon om det som skal skje. Lenge har jeg gått rundt og tenkt at det bare er én eksamen jeg skal opp til – den skriftlige eksamen. Men dessverre kommer jeg meg ikke unna med bare den…
Jeg var visst ikke så heldig som jeg trodde. I tillegg er det den praktiske eksamen, som er den som virkelig får meg litt på tåhevnervene. Her blir det ikke ren skriving om teori og oppgaveløsning – men teori og løsningen skal gjøres muntlig. Og er det noe jeg ikke liker så er det denne biten. Jeg vet jo med årene at den muntlige biten min har forandret seg mye de siste årene. Jeg har blitt mer modigere etter at jeg har hoppet ut i de store elvene.
Nå som eksamen nærmer seg, må jeg virkelig vri om tankene og psyke meg enda mer opp. I dag er det akkurat syv uker til skriftlig eksamen. Gruet meg en del til dette. Men etter at jeg fikk vite på skolen i dag at jeg også skal opp til muntlig, har jeg nå noe annet jeg har fått enda større nerver på. Etter at jeg satte meg på skolebenken igjen i høst, merker jeg allerede nå at jeg begynner å bli litt lei.
Jeg er ikke lei av min familie. Er ikke lei av den fantastiske jobben jeg har. Heller ikke lei av å skrive egne tekster ut ifra tanker jeg har og den lille fotohobbyen jeg har. Men jeg begynner å bli lei av skolen. Jeg kan kjenne på kroppen at denne arbeidsmetoden jeg hadde i høst og helt frem til februar/mars ikke er like sterk. Det å skrive lange tekster til skoleoppgaver som har en bestemt “oppskrift”, er ikke like moro som å skrive egne tekster hvor du har helt frie tøyler til å være deg selv hundre prosent.
Jeg har lært utrolig mye på disse lange månedene som snart er ved sin ende av semesteret. Og ja, for skole generelt. Jeg har klart å gjøre dette året til noe positivt, fått påfyll av kunnskap og lært utrolig mye. Blant annet med å tenke på en helt annen måte når det kommer til oss mennesker. Men for å bli flink og skape seg et grunnlag for suksess må man igjennom akkurat dette – lese, skrive oppgaver og lære seg nye metoder. Hva som fungerer og hvordan man skal handle.
Eksamensdato for skriftlig er allerede klar. Men det at jeg ikke vet helt om andre datoer går meg litt på nervene kjenner jeg. Det å ikke ha helt kontroll er ikke det jeg liker best. Men snart kommer det mer informasjon, og da skal jeg nok få føttene mine godt plantet ned på jorden. Jeg har jo egentlig ikke noe å grue meg for, og i verste fall overlever jeg uansett. Det målet jeg har for denne tiden er å få gjennomført. Gjøre mitt beste. Ha troen på meg selv og våge og tråkke litt i sølepytten. Og tiden fremover nå går til repetering og hard jobbing!
