Pernille

JENTA SOM BLIR STUM

  • Publisert: 15.01.2017, 14:00
  • Kategori: Tekster
  • Siden som skapte tanker hos meg, og som fikk meg til å skrive dette finner du her!

    Kjenner meg veldig mye igjen fra mine barne- og ungdomstid. Har selv vært igjennom mange harde kamper, som senere har vært gull verdt for meg! Hadde det ikke vært for min stå-på-vilje, hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

    Noe skjedde med meg i 4-årsalderen, men fikk ikke diagnosen før jeg var 8 år. Store deler av livet mitt har vært preget av dette, men har likevel ikke følt meg så mye annerledes. Jeg følte meg alltid litt som en av dem andre. Jeg var ikke dem som hardest rammet.

    Jeg har måtte gå så langt inn i meg selv opp til flere ganger, at jeg til ob med har hulket og felt tårer. Men selv det har det verdt i senere tid. Blant annet sa jeg "jeg vil, jeg vil, men får ikke til."

    Igjennom alle disse årene satte jeg meg få og små mål, og etterhvert som jeg klarte dem ble det satt nye mål for å strekke meg lenger.

    Jeg har også vært så heldig og fått laget to filmer (2004 og 2010) ved siden av det hele - filmer som handler om meg som person med selektiv mutisme. Jeg har også vært helt åpen om diagnosen til alle. (Bilder fra filmen kan du se lenger ned)

    I 2013 var jeg så heldig å starte i ny jobb med blanke ark. Her var det mange situasjoner og utfordringer som krevde at jeg sto på for å takle hverdagen. Jeg tok det på strak arm og følte meg endelig friere - og enda mer har skjedd på de siste årene.

    I dag sitter jeg igjen med en følelse av at jeg ikke lenger har selektiv mutisme, men at jeg kanskje kan være litt sjenert på en eller annen måte. Jeg er ikke den som strekker meg lengst. Jeg er ikke den som roper høyest. Jeg er ikke den som virkelig søker oppmerksomhet for enhver pris. Jeg føler meg som en helt vanlig jente, bare at jeg ikke er så skravlesyk.

    Verden er stor og det er mange som har vært igjennom, eller er i denne bobla. Jeg kunne helt sikkert skrive en stor sak om dette, etter all den kunnskapen jeg sitter på og opplevelsen jeg har vært igjennom. Jeg har til og med blitt fortalt at jeg kunne lagd en bok med alle de ordene jeg setter sammen. Og husk - stå på, ikke gi dere!
     


     


     


     


     


     


     


     

  • Publisert: 15.01.2017, 14:00
  • Kategori: Tekster
  • 7 kommentarer
  • 7 kommentarer

    liveterherlig93

    15.01.2017 kl.14:10

    koselig:)

    Sarajaneeth

    15.01.2017 kl.14:38

    Godt innlegg☆

    Ida Øverland

    15.01.2017 kl.16:09

    dette var gøy å lese og se!

    Pernille

    15.01.2017 kl.16:18

    Ida Øverland: Så moro å høre :)

    Sandra Marie

    15.01.2017 kl.18:42

    har også denne diagnosen, og vet hvor jæveig det er, for å si det sånn.. heligvis er den på vei bort nå, men det tok sin tid og sin smerte, ja..

    Pernille

    15.01.2017 kl.18:46

    Sandra Marie: Det kan både være tunge og lette stunder, og det krever mye jobb. Så godt å høre at den begynner å forsvinne for din del også. Hvor lenge har du hatt diagnosen?

    Sandra Marie

    16.01.2017 kl.01:08

    Vet ikke egentlig, men har nok hatt det siden jeg var liten da.. syns det er bra den blir satt litt i lys, virker som om ingen vet om den eller hvordan den skal behandles..mye stigma -_-

    Skriv en ny kommentar

    hits