hits

Pernille

JEG BLIR ELSKET

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • Du vkner opp om morgen. Mobilen som ligger p nattbordet ved siden av deg ringer bde en og to og tre ganger, alle p sine ulike tidspunkt. For f en rolig start p dagen er dette min lsning komme meg opp om morgen nr arbeidet venter meg. Heller det enn bare kaste seg ut for s haste videre i ren stress. Jeg hater det!
     


     

    I mitt liv akkurat n har jeg det utrolig bra nr jeg er p det beste stedet jeg liker aller mest. Arbeidsplassen min, det er der jeg trives. Jeg elsker stort sett alt ved jobben min. Jeg liker det jeg holder p med og ser at det jeg gjr blir satt pris p.

    Du fr som regel noen barn du knytter deg ekstra til, men er pen for at alle kan komme til deg hvis det er noe. Det gjelder se alle slik som dem er, og gjre p den beste mten at du formidler til de sm kroppene som skal vokse seg store at du er der for dem.

    Hverdagen min bestr av at nr jeg gr ut av dren om morgen og er p jobb, da skal fokuset vre til stede for at barna skal f en fin og trygg hverdag i barnehagen sin. Det er mye tenke over nr du frst gr inn p tanken. Men nr du har jobbet en del s gr veldig mye av seg selv etter noen r - selv om det er mye tenke p for det.

    Du elsker jobben din, de du samarbeider med og barna du er sammen med hver dag. Det knyttes bnd av ulike styrker, men har alltid i tankene at du er der for alle. 

    Opp gjennom rene har jeg mange fine og flotte minner, og mange bilder se tilbake p. Det som ogs er koselig er at jeg blir elsket. Jeg blir elsket for vre den rollemodellen jeg er. Bde jeg og alle str p s godt vi kan for skape minner ogs for barna.

    En dag fikk jeg virkelig kjenne p flelse av at jeg virkelig betyr noe. Jeg betyr noe for de barna jeg er sammen med. Du knytter deg til alle de ulike kontaktene som henvender seg til deg. 

    Jeg var ferdig for dagen og var p vei til komme meg hjem. P veien ble jeg stoppet av et barn som ville gi hadeklemmer, og jeg satte meg ned for gi fra meg noen. Ut spaserer jeg videre og finner frem skoene. Bak meg hrer jeg noen skritt. Det var ikke nok klemmer, og barnet slenger seg rundt halsen min.

    Du kjenner litt p den flelsen at du s gjerne skulle vrt der lenger, at jobben skulle vrt ditt liv p heltid. De korte barnearmene holdt fortsatt rundt halsen min. Hardt. Jeg hrte p stemmen at barnet ikke ville at jeg skulle dra, og jeg forklarte s godt jeg kunne med si at jeg kommer tilbake. Det er vondt der og da, men s gr alt over ganske s fort.

  • Publisert: 04.02.2017, 10:00
  • Kategori: Hverdag
  • 3 kommentarer
  • 3 kommentarer

    liveterherlig93

    04.02.2017 kl.11:03

    s bra du har det fint:)

    emmadrevvatne

    04.02.2017 kl.15:36

    S koselig! Unger er jo s ste da :D

    Pernille

    04.02.2017 kl.17:09

    emmadrevvatne: Barn er noe for seg selv, p en helt fantastisk mte :)

    Skriv en ny kommentar