Ser du de bittesmå flekkene som kavler rundt omkring? De hvite prikkene som man kan forestille seg at beveger seg i et stort og blått rom? Det var akkurat sånn jeg følte det da jeg plutselig så opp over meg. Høyt der oppe var de samlet til vorspiel.
Klokken var på vei til å tikke seg inn til den hele timen, klokken tre, da det hele ble et stort spetakkel på himmelen. Jeg kunne ikke unngå å stå der og se på utsikten av et lite teaterstykke de hadde satt sammen, og som nesten kunne minne meg litt om sirkus – der alt går galt.
En tanke slo meg at de kanskje skulle samles for å reise sørover til varmere strøk? Men hvorfor skulle de det? For det første er det tidlig å reise fra oss, og for det andre er det den fantastiske sommervarmen her hvor både dem og jeg og alle andre kan kose oss i. For å få sagt det så har det vært kjempefine sommerdager i det siste.
Finværet nytes i hvert fall fullt ut, og om jeg ikke har noen planer så ligger jeg ute i solen fra jeg står opp og til den forsvinner bak de lure trærne som suger den til seg. Blir også mye kos med pusen, som er så selskapssyk om dagen. Og han vet hvordan han bruker det for å få det som han vil. Men heldigvis godt at det er jeg som bestemmer.
En ferie med både fugler, katt, kanin og stålormer begynner skremmende å ta slutt. Vi er over halvveis allerede, og jeg vet at helgen og hele neste uke skal nytes, før det braker løs igjen med gode og gamle rutiner. Men for å være ærlig – ved siden av at det er deilig å komme tilbake til hverdagen igjen, så skal det sies at ferie er ganske godt. Nyt fridagene du har, for plutselig er det over!
Stillig:)