Du vet når du har kjent på det lille ekstra presset av å yte godt nok på arbeid. Eller, det blir kanskje feil å kalle det press. Det jeg tenkte mer på var den profesjonelle jobben du gjør. Og som det lille ekstra må du også legge inn litt mer for at hverdagen skal gå rundt, hvor både de rundt deg og du selv skal kunne ha det bra i akkurat det arbeidet dere er i. Du legger et helt annet press på deg selv, enn når du er på en helt annen plass. Det var det jeg ville frem til.
Tiden går nå skremmende fort til å renne ut. Det er bare snakk om noen få dager, en liten snurt av en helg, og så er det på igjen. Da er det tilbake til gamle trakter. Hverdagen styrter på, og ferie, den får man glemme for en lang stund. Derfor skal den siste helgen nå brukes til å samle opp ny energi for å kunne få et godt start på et nytt barnehageår. Et nokså spennende år også kan jeg tenke meg.
For å komme lettere til hektene har jeg derfor den siste uken gjort så godt jeg har kunnet med å komme tilbake til det ene hektet. Det som er mest gunstig å ha på plass når hverdagen skal skytes i gang – nemlig døgnrytmen. Det har fungert ganske bra, så jeg regner ikke med at jeg skal få et skikkelig smell i planeten når dørene til et jobbeliv åpnes igjen.
Selv om man gjerne skulle hatt noen ekstra ferieuker, fri fra alt og ingenting, så ble det en ekstra tidlig morgen i dag tidlig. Tror med andre ord at jeg ikke har vært så tidlig oppe i ferien i det hele tatt. Det hele startet med at søppelbilen kom forbi her i dag. Det var på tide å tømme litt søppel igjen. Og vi har jo de kjente og kjære grønne dunkene på hjul til søppelet vårt, noe som vi ikke er alene om lenger.
Men så. De morgenkarene av søppelmenn som var tidlig på med sitt arbeid, de føler jeg stresser litt for mye til tider. Ja, de har en rute. Og ja, de har et skjema de skal være gjennom til den og den tiden. Men er det virkelig nødvendig å ha så dårlig tid at du absolutt må kjøre rally med disse søppeldunkene, for så å kaste dem inn i veggen når de setter dem på plass?
Tro meg, det høres virkelig ille ut om du skiller med det som er normalt. Jeg har soverommet mitt rett ved – så og si helt klin innpå. For disse dunkene står rett på utsiden av den ene veggen min, og der smeller det godt. Så, når de var her på morgenkvisten, så var det ikke annet enn å stå opp etter å ha blitt vekket av dem. Klokken var riktig nok rett før åtte i dag tidlig, men hadde jo håpet å sove en liten times tid til i hvert fall.
Men jeg kunne ikke akkurat klage. Jeg skal jo tros alt en god del tidligere opp fra uken av. Derfor var det bare å slenge beina og resten av kroppen ut av sengen, for så å få på seg noen sommerfiller før jeg valset opp på kjøkkenet. For en gang skyld skulle jeg unne meg en ekstra god frokost. En frokost som er langt ifra vanlig hos meg.
Jeg fant frem et par skiver som fikk litt shaking i risteren, mens jeg lot meg se eggene steke i pannen. Og da med litt pepperdryss og noen streker moste tomater på, så kunne dagen virkelig starte. En ny sommerdag ble tatt i mot, og nokså varmt har det vært i dag også som mange andre sommerdager. Nå er det bare å lade opp til en ny sydenvarme som treffer oss veldig mange når kveldens natt er forbi.
nam 🙂