Eller er det det? Jeg sitter på skolen og jobber med det jeg skal, nesten hvertfall. Vi har to timer igjen av skoledagen, og så er det hjem og ta det med ro. Vi har mk resten av dagen frem til 15:00, så her er det siste innspurt på oppgaven som skal leveres til fredag. Og så er det endelig påskeferie! Selve oppgaven med alle de utvalgte bildene som skal danne en liten historie er allerede ferdig. Sånn går det når man jobber i helgene. Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, og siden jeg har fått modellhjelp av mamma og pappa, skal de virkelig få se resultatet, og så må jeg smiske for å få dem til å ha bildefortellingen over sengen!
Dagen i går ble litt annerledes. Vi hadde en vanlig da på skolen, med både norsk og matte. Men senere på kvelden skulle klassen møtes sammen med norsklæreren, og den andre 3. klassen her på skolen, på Bakkenteigen. Der skulle vi på en forestilling som het Byggmester Solness. Denne forestillingen besto av tre akter, hvor første og andre akt ble spilt i ett, så en liten pause før siste akt ble gjennomført. Jeg selv syns dette var en veldig fin historie om byggmester Solness, og likte skuespillet, spillerne og hele opplegget de hadde satt opp. Men det var et ganske langt stykket, og under hele tiden de sto på scenen klarte de å holde meg interessert i det som skjedde på scenen. Jeg skled nesten litt inn i stykket og rollefigurene selv…
Dette opplegget sammen med klassen var på kvelden. Forestillingen startet 19:00, og var ferdig litt over 21:00. På vei hjem fikk jeg sitte på med læreren som skulle den samme veien. Jeg kunne gå et lite stykke hjem, og ble sluppet av oppe for skogen som ligger der jeg bor. I den skogen er det veldig glatt midt i bakken, og det er helt umulig å gå der – med mindre man vil ake. Uansett hvor jeg gikk var det glatt, og tok så små musesteg som jeg bare kunne. På et lite trappesteg jeg skulle ta, for å komme meg inn i skogen hvor det ikke var fullt så glatt, gikk det virkelig galt. Eller for min del da… Plutselig sklei jeg utover alle kanter, og landet slik at jeg fikk et ta-imot-press på den opererte armen. Det skal jeg si deg, det var grusomt vondt!!! I tillegg ble jeg også redd for at jeg skulle skade meg enda mer. Utenom at det gjorde veldig vondt, ble det ikke noe flere brudd eller andre skader. Den fikk seg et trøkk, og ikke noe mer.
Men nå får jeg fortsette og jobbe videre!
