Jeg sto opp tidlig for å være skikkelig klar. Følte meg ikke det, men innerst inne gledet jeg meg til starte på noe helt nytt. Som alltid liker jeg å ha god tid på meg, og på en strekning som ta ca. tjue minutter satte jeg at dobbel så lang tid. Liker ikke å komme for seint, og liker heller ikke å være den siste. Jeg nærmet meg med store steg skolen, og nervene begynte og prikke.
Så satt jeg der. I et klasserom, ved en pult, på en stol. Det satt mange rundt meg og foran sto det to lærere. Det ble mye info og masse nye inntrykk, og det var ingen kjente ansikter å se. Jeg så litt forsiktig rundt meg, og alle så eldre ut enn meg. Jeg fikk gode inntrykk fra begge lærerne, men meg ikke helt som de andre elevene. På forhånd hadde jeg sett for meg mange som var på min alder, og som var litt lik meg. Så akkurat det var litt nedtur. Eller, det var ikke helt forventet.
Vi var mange som skulle være sammen, og alle satt sammen i ett klasserom. Ble litt trangt om plassen. Vi er vel nærmere tredve studenter, så vi blir delt i to klasser. Jeg fulgte godt med under hele økten av informasjon som ble gitt. Prøver en teknikk som håper kan fungere. Prøver jeg å virke interessert for å lære, kommer dette året til å gå plettfritt. Har allerede fått leselekse til neste gang, så i helgen blir det lesing. Og får jeg til at dagene på skolebenken blir fine, går studietiden fort. Jeg er jo ferdig med undervisningen til sommeren, siden jeg skal ta både VG1 og VG2 på ett år. Og praksisen er jeg jo allerede godt i gang med. Må ha tilsammen fem års praksis, og nå er jeg oppe i tre. Det vil da si at jeg har ca. to år igjen, og det gir meg mer motivasjon til å jobbe – at jeg allerede er godt i gang til mål. Så i løpet av høsten 2017 er jeg nok ferdig hvis løpet går som det skal!
Siden det ble så kort skoledag tok jeg turen opp til jobben rett etter at jeg var ferdig. Måtte gi noen beskjeder siden det ble annerledes enn jeg hadde trodd. Fikk vite i sommer om hvilke dager det ble skole. Men når dette ikke stemte, måtte jeg gi beskjeden videre om endring på dagene. Heldigvis berørte det ikke de viktigste aktivitetene vi har på ukesplanene på jobben.
Nå er det bare å bli vant til den nye ukesrytmen, å komme inn og få den på plass. Alt i alt har det vært en flott dag, og ser frem til årene som venter. Om noen år kan jeg se enden av tunnelen, og endelig få meg en skikkelig utdanning. Hadde jeg bare visst dette fra starten av, hadde jeg vært igjennom mye nå. Men når jeg sitter og tenker og regner litt på det, er jeg kommet like langt nå, som om jeg skulle startet på barne- og ungdomsarbeider fra starten av. Men nå er jeg på skolebenken igjen, og skal være like flink skolejente i år som jeg var da jeg gikk på skole sist.
