Hadde jeg bare visst, så skulle jeg ha lagt ut oppskriften!
Men sannheten er det at jeg ikke har en fasit. En fasit på å skrive gode skoleoppgaver. Jeg var spent da jeg vandret for meg selv i den fine soloppgangen til morgen i dag. Hele lørdagskvelden satt jeg og skrev på den nyeste oppgaven som skal leveres om tre uker. Ja, jeg skrev litt under håndballkampen som Norge spilte mot Polen også. Vandret litt til og fra mellom oppgaven og tv-skjermen. Jeg var så godt inn i skrivingen, at jeg ble sittende oppe til klokken ett denne kvelden. Ja, klokken ble faktisk så mye. Og jeg pleier sjelden å være oppe så seint i helgene. Men når du jobber med en så stor oppgave hvor du skal skrive om et yrke, ja da blir det mye arbeid. Og det er ikke hvilket som helst yrke jeg skriver om. Barnehage. Nemlig.
På slutten av dagen fikk vi tilbake oppgaven fra sist gang. De to første har gått veldig bra, hvor det har blitt en form for en 6'er på helse og oppvekst. Lista er lagt ganske høyt for meg selv syns jeg. Det kunne ikke være dårligere denne gangen. Hva hadde læreren skrevet på oppgaven? Hvilken karakter hadde jeg fått? Nølte litt med å snu oppgaven med en gang, og lot den ligge litt der for seg selv. Men klarte ikke å holde meg lenge, da alle sidene med tekst lå rett foran meg. Jeg måtte se. Blad gjennom til siste side hvor læreren hadde skrevet sluttresultatet. Det kunne vel ikke bli noe dårligere nå?
Og det var som forventet. En ny form for toppkarakter sto svart på hvitt. Skal virkelig ikke klage, og nå er det bare å gjøre like bra, eller så godt man kan på den oppgaven en er inne i nå.
Hva som er teorien? Det vet jeg faktisk ikke selv. Bare jobber og gjør det jeg skal. Men tredje 6'er på rad – kan man fortsatt smile da? En ting er i hvert fall sikkert. Lista er lagt høyt, og er ikke mye å strekke seg etter.
