Jeg er veldig flink til ikke å være student på heltid. Delvis i hvert fall. Når jeg er på jobb har jeg alltid et par, tre eller fire teorier med meg i bakhodet. Blant annet hvis et barn hopper i sofaen. Det er jo ikke greit. I stede for å si "ikke hopp i sofaen", veileder jeg barnet med å si "du kan sitte i sofaen". Jeg liker ikke å bruke ordet IKKE i slike tilfeller når jeg kommuniserer med barna. Da kan det fort bli til at de små ikke hører setningen, og heller kaster bort ordet "ikke" – slik at de hører "hopp i sofaen". For dette har jeg nemlig lærte på skolen, og tok dette i bruk så fort jeg lærte det. Nå er det faktisk blitt sånn at jeg kan irritere meg litt over når andre sier for eksempel "ikke kast leker". Det grøsser litt inne i meg. Gjennom barnets oppvekst skal vi lære dem hva som ER lov og riktig, ikke hvordan de IKKE skal tenke og handle.
Men nå var det vel egentlig ikke dette jeg hadde på hjertet akkurat nå. Saken var det at jeg er flink til å ta meg fri i hverdagen. Jeg får ikke til å jobbe med skolearbeid hver eneste dag. Og når jeg først setter meg ned for å skrive på de utleverte oppgavene, ja da holder jeg på en god stund. Jeg sprer ikke arbeidet utover hele uken, men får heller tatt en stor sjau når jeg først tar frem dokumentet og teoribøkene. Og jeg er glad jeg har funnet min måte og studere på, og at det ikke tar alt av min tid.
For øyeblikket har jeg en stor oppgave gående som skal leveres om to uker. Den har jeg allerede skrevet en del sider på, og kommet meg igjennom alle punktene jeg må ha med. Jeg har fått med det grunnleggende, og siden temaet er så stort, har jeg fortsatt en del jeg må få med meg som jeg har på hjertet. Men det er sånn "stussejobb" igjen, hvor jeg evt. skal rette på og i hvert fall tilføye noen setninger her og der i teksten. Og veldig deilig er det at jeg leverte planleggeroppgaven rett før helgen. Nå er den ute av verden. Bare å vente på resultatet. Men ellers er det alltid noe å henge fingrene i.
Det är fint med svart/vita bilder 🙂