Du sitter her i din egen lille boble. Litt stresset og frustrert på om ordene kommer riktig ut. Du ser gjennom spørsmålene i oppgaven. Ser om du har fått med deg det viktigste for at oppgaven skal bli forstått riktig. Men når du leser gjennom teksten kan du stoppe litt opp, lure på om du har havnet litt utenfor inngjerdingen – kanskje dratt det litt langt. Fått med litt mer enn det oppgaven spør om, men likevel få et bilde opp om at dette ser greit ut. Men en ting er sikkert, og det er at praksis er en fordel når det kommer til skriving. Samt at det er mye lettere å ta teori inn i praksis, enn å ta praksis inn i teorien.
Hadde jeg visst for 6 år siden hvilken vei jeg ville gå, hadde jeg sluppet unna disse oppgavene nå! Men å sitte med en god del praksis når oppgavene skrives, er også en fordel.
Jeg har lyst til å hjelpe barna på veien, forme en fin hverdag og kunne se gleden deres i øynene når vi er sammen. Kunne løfte de små kroppene oppover stigen, møte noen hinder på veien, samtidig å lykkes når både de selv og vi sammen når målet!
Det handler om å være en god rollemodell, se barns behov og det å ta tak når det først gjelder. Husk at de små ser opp til deg. Både ser og studerer alt det du gjør for å bli like god som deg. Du har mange små og herlige øyner som beundrer deg, og vil lære av deg. Du er deres stjerne!
