Tidligere i dag følte jeg meg virkelig mer glad og opplagt enn på lenge. Vet ikke helt hvorfor, men jeg vet at noe skyldtes at håret mitt føltes friskere enn noen gang. Jeg fikk frem en frisyre som jeg har spurt etter lenge hver gang jeg har vært hos frisøren. Da jeg var hos frisøren rundt juletider hadde jeg lyst på en skikkelig forvandling. Jeg ba om at jeg ville klippe bort mye av håret mitt. Og da mener jeg mye. Samtidig ville jeg klippe det opp og få litt mer løft i det. Men det sistnevnte så jeg ikke noe til. Det så fortsatt like flatt ut, bare mye kortere.
For ikke så lenge siden gikk det en idé opp for meg at jeg ville bli litt lysere. Jeg ville ikke være så mørk lenger. Hadde lyst på en forandring med fargen. Jeg fikk derfor hjelp av lillesøster og fikk stripet håret mitt. Jeg ble fornøyd. Men det var ikke så store forskjellen å legge merke til hos andre. Tror jeg…
Da jeg fant ut at håret skulle bli annerledes igjen gikk jeg til innkjøp av farge. Planen var at jeg skulle blonde det, for så å prøve ut en litt kald farge. Og nå er første skrittet tatt. For første gang i livet har jeg blitt blond. Ja, du hørte riktig. Helt BLOND! Var veldig skeptisk til resultatet da jeg fikk vasket ut og tørket det. Jeg skvatt skikkelig til for å si det sånn. Utrolig uvant å se meg selv med noe jeg aldri har hatt før. Og for ikke å snakke om den store forandringen.
På de få timene nå har jeg begynt å vende meg litt til det. Skvetter ikke like mye når jeg ser meg i speilet. Bare litt. Denne gangen bleket jeg ikke håret selv sånn som jeg gjorde da jeg farget meg mørk i høst. Var ganske redd for hvordan jeg ville bli seendes ut til slutt. Ville jeg ende opp som en gulrot sånn som min lillesøster gjorde da hun blondet for en del år siden? Ville jeg bli mer hvit og se rar ut? Eller ville jeg kle det?
Nå er det i hvert fall gjort, og eneste veien tilbake er å farge det mørkt igjen. Men ser ikke ut som jeg kommer til å gjøre det med det første. Jeg må gi det noen dager, eller kanskje noen uker før jeg finner ut om dette er meg. Om jeg kan like å være blond like mye som jeg liker og være brunette. Et forsøk skal det i hvert fall få. For første gang i livet er jeg blitt blond. Håper bare ikke at konsekvensene av “blond og dum” følger med. Noen sjanser i livet må man ta.
