STOPPER OPP I FINGERSPISSENE

Categories Hverdag

Hvor skal jeg starte? Hodet mitt bare svirrer rundt og finner ingen ende å sette seg ned ved. Det er som flere baller kastes frem og tilbake i en vegg, men du får ikke tak på den. Det er så mange tanker opp i der som ikke klarer å finne sine rom. De skal liksom ha svar alle sammen – og på en gang.

Det har gått så bra frem til nå med alt som har med skolen å gjøre. Jeg fant fort ut min måte å jobbe og skrive oppgaver på, men nå kjenner jeg at det skeier litt ut. Eller, jeg har kontroll, men ikke så god kontroll som jeg skulle ønske. Hvorfor skal det være så vanskelig å få frem fagordene og oppgaveteksten som samles i de forskjellige boblene? 

Når jeg sitter med oppgavetekstene foran meg, er det som oppgaven skrives ferdig i hodet. Men ikke så mye lenger enn dit kommer den. Jeg merker jeg får en liten sperre. En sperre som ikke vil at jeg skal skrive. Skulle så gjerne ønske jeg hadde enda mer tid på meg. Den tiden jeg trengte for å bli ferdig. Men tiden er knapp.

Jeg får ikke til å presse frem de gode tankene. De gode tankene som sier meg nøyaktig hva og hvordan jeg skal gjøre det. Det stopper opp i fingerspissene, de som skal kunne skrive ned det jeg tenker for å forme en tekst. Jeg trodde jeg skulle få til å skrive masse på oppgavene i dag. Men det har vært som å stå fast i en våt sement som er i ferd med å tørke.

Mitt opp i all denne oppgaveskrivingen er det også andre tanker. Det er knappe syv uker igjen til eksamen. Eksamen! Hvordan skal jeg rekke alt sammen? Syns ikke det er lenge siden det var høst, og jeg akkurat startet med kurset og satte meg på skolebenken. Jeg rekker jo så vindt og sette meg ned for å tenke veien videre!

Jeg må bare prøve å psyke meg opp til å stikke fingeren ned i jorda, og virkelig få fortgang på dette. For øyeblikket er det en oppgave om eldreomsorgen som må skrives ferdig, og et stort lass med flere vogner må til for å skrive ferdig oppgaven om SFO og lille Lasse som sitter i rullestol. Oppgavene er jo ganske enkle i seg selv. Men veien i mellom plundrer det skikkelig til.

Men, men… Skal da komme meg igjennom til slutt. Sies det ikke at det er i motbakke det går oppover?
 

 

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *