FEIRER MED TRIKS

Hverdag

Nå er dagen her, dagen jeg ikke kan skjønne at har kommet. Fredag 21. august i høst satte jeg mine føtter innenfor skolens fire vegger, og har fra den tid tatt både vg1 – helse & oppvekst og vg2 – barne og ungdom. Og dette ved siden av en 60% stilling i jobb. Jeg visste ikke den gang hvordan dette ville ende. Men nå har jeg fått et bilde på det hele.

Det har vært et utrolig flott år. Kjempefine klasser med hyggelige voksne rundt meg. Jeg er storfornøyd med dette skoleåret, og er også fornøyd med resultatene jeg nå sitter igjen med. Jeg vet ikke helt hvorfor skoleelever skal være så redde for sine karakterer, og kanskje holde dem for seg selv. Men hei – vi er jo mennesker alle sammen. Hva har vi egentlig å være redde for?

Uansett hvor fornøyd eller skuffet jeg er, kan jeg fortelle at det har gått bra i alle seks fagene. Tallene for vg1 var de fagene jeg fikk best resultat for. Tre fag ble gitt karakter på, og jeg fikk karakter 5 i alle fagene der. Når det kommer til sluttresultatet på vg2 fikk jeg her 3 i alle tre fagene. Er ikke like bra, men jeg er fornøyd.

Hva mer kan man egentlig gjøre, når man har gjort alt en kan? Jeg skjønner virkelig ikke hvor disse ti månedene har blitt av! Og ikke minst har jeg lært så utrolig mye på dette året. Jeg gikk fra å være en uvitende person som visste lite, og er nå en vitende person som sitter på mye teori. Og ikke minst mye praksis. Det å jobbe samtidig som en tar utdannelse er en stor fordelt, for her har jeg tatt med meg teorien rett inn i jobben, og jeg har kunnet hente ut episoder fra jobb og puttet det rett inn i oppgaver.

Skoleutdannelsen er nå over, og jeg har bare litt praksis igjen før den store fagprøven. Jeg har gått rundt og tenkt i mitt hodet fullt av mye rart at jeg ikke skal ta fagprøven før neste høst, om ett år. Men årene flyr jo så fort, så fagprøven kan gjøres allerede nå i høst. Igjen – uwhææ, hvor blir det av årene?

Nå som et skolekapittel har blitt lagt i minnet, har jeg også vært på en liten avslutning med barne- og ungdomsarbeiderklassen i dag. Det er veldig rart at vi ikke lenger skal gå på skole sammen, og fredagene fremover kommer til å bli litt rare, merkelige og uvant nå som jeg ikke skal sitte på skolebenken med denne gjengen lenger.

Men, nå som jeg er ferdig med skolen for denne gang (vet aldri om eller når jeg videreutdanner meg om jeg finner på det) er det all grunn til å feire. Er ikke hvilken som helst feiring. Her feirer jeg med triks! For første gang på mange år – ja helt siden før jeg brakk håndleddet, kan jeg endelig prøve meg på hendene igjen.

Med stålplaten jeg den gang hadde i armen hindret det meg i å turne. Før skaden skjedde var jeg veldig ivrig på å stå på hender. Både opp etter veggen og uten noe støtte. Jeg klarte aldri å stå lenge på hendene eller gå på dem, men jeg øvde og gjorde det mange ganger i løpet av hver sommer. Og i kveld prøvde jeg meg for første gang på mange, mange år. Og gjett hva jeg skal gjøre masse i sommer? Da platen ble tatt ut for litt over ett år siden, var leddene fortsatt ganske vonde. Men nå har armen blitt så god som ny. Og det er så deilig å slippe og ha vondt hele tiden. Å ta ut platen gjorde virkelig susen!