Ute viser høsten seg med fine og flotte dager. Denne uken har vi hatt veldig fint vær og en fantastisk start på høsten. Bladene på trærne har jeg latt merke til at de har begynt å vise sine tegn, hvor de har falt ned en etter en, og etter hvert falt flere sammen. Nå gleder jeg meg bare til bakken er full av blader med mange fine høstfarger.
Men det er ikke bare trærne som kvitter seg med “skinnet” sitt på denne tiden av året. Den lille krabaten med navnet Pompel har også begynt å tenke på årstiden som er i vente. Det begynner nå sakte men sikkert å bli kaldere. Og med en gammel og utslitt pels klarer han nok ikke å holde på varmen når kulden kommer innpå.
Det samme skjer hvert år. Her røytes det nemlig om dagen. Masse av pelsen har han blitt kvitt, så nå går han rundt med et høytlivsskjørt. Han er jo søt der han går rundt med sin pelsrumpe og ser ut som en liten rampejente. Men for han sin del bygges det opp ny pels etter røytingen som skal holde han varm igjennom vinteren. Tenk om vi også hadde sånn pels på kroppen, som kom og gikk helt av seg selv? Da hadde vi sluppet alle de lagene med klær, og heller ikke tenkt på å skifte så mange ganger.
Å så søt <3
så søt liten tass 🙂
Helemegdussen han var søt, dyr er nå bare noe for seg selv, de gjør noe med oss.
For en nusselig liten kanin 🙂
Så søt kanin <3
morsmiddag: Noen dyr er fantastiske på hver sin måte.
Sandra Marie: Han har sin lille sjarm 🙂
Oda Malen ?: Tusen takk <3