JEG LIGGER PÅ GULVET MORGEN OG KVELD


 

Vi er nå kommet oss inn og startet på uke to av dette året og det er mandag 9. januar. Det vil si at jeg har klart og holde meg til målet. Ja, for det er sånn at for første gang på alle mine tjueto liv har jeg nå satt meg et nyttårsforsett som jeg skal prøve så godt jeg kan og holde.

Store greiene er det ikke, men nok til at jeg skal klare og føle meg litt fornøyd med meg selv. Jeg ligger på gulvet morgen og kveld, men ikke fordi jeg bare skal ligge der. Målet jeg har satt foregår riktignok på bunnens flate.

Som noen vet var jeg en ivrig i en idrett i mange år. Ja, det startet faktisk da jeg var åtte år. Jeg gikk inn for å leke med ball som videre skulle utvikle meg til en håndballspiller. Jeg stortrivdes med løpingen som var kombinert med ballteknikker, lagspill og taktikk. 

Gjennom min håndballkarriere fikk jeg være med i syv år på et lag med blå og hvite drakter. Her fikk jeg mange gode minner før det ble et halvt år lang pause. Men mange tanker frem og tilbake fikk jeg endelig startet med blanke ark i en helt ny klubb hvor vi blødde for draktene – bokstavelig talt, for de var nemlig røde.

Kjente på hele meg at det var dette jeg ville drive med, men her fikk jeg bare litt over ett år med håndballglede. Hva skulle jeg gjøre nå? Dette spørsmålet var egentlig ikke i mine tanker, og heller ikke var jeg innom dette. Jeg visste helt klart hva det var jeg ville. 

Faktisk visste jeg så mye at allerede dagen etter jeg ga meg på det røde laget gikk jeg rett inn i ny klubb. Og denne dagen husker jeg veldig godt. Den første treningen med nye håndballvenner var rett på en hel økt med ren styrketrening. Vi hadde en dag i uken hvor det bare var fokus på styrke. Mye løping og harde øvelser. For ikke å snakke om blodsmaken i munnen som snek seg på hver eneste gang.

Men nå er det snart fire år siden jeg la ballen og skoene på hylla og kvittet meg med de sure knebeskytterne. 2013 var året da det hele skjedde. En vinterdag i februar dette året fikk jeg min siste kamp med et friskt ledd. Jeg fikk en stygg takling mot meg og pådro meg et stygt håndbrudd. Etter dette var det lite godt å spille med en stålplate i håndleddet (denne er heldigvis ute i dag).

Så tidlig på sommeren samme året gikk laget hvert til sitt og siden da har døren til håndballgleden vært lukket. Men nå havnet jeg litt på sidesporet av det jeg egentlig hadde på hjertet, så vi svinger oss tilbake inn på veien for nyttårsforsettet. Tidligere har jeg ikke vært opptatt av dette – og er vel egentlig ikke det nå heller, men..

Helt ut av det blå den aller første dagen av dette året gikk det inn på meg at det var noe jeg faktisk ville, og det er derfor jeg ligger på gulvet morgen og kveld. Store greier er det ikke, men alle mål må jo ikke være så store heller. Må de vel? Det som er sikkert er at armer, bryst og mage får kjørt seg på samme øvelse!

Hver morgen og kveld jobber jeg for å bli sterkere. Eller, i hvert fall sånn at jeg kan føle meg sterkere. Jeg har ikke klart å komme meg til hektene igjen der jeg slapp tråden for fire år siden da trening var en del av meg flere ganger i uken. Jeg er jo fortsatt ung selv om alderen begynner å dra på årene. 

Men det å bare gjennomføre den lille styrkeøvelsen i første omgang gjør noe med deg. Kunne føle stolthet til seg selv for å klare noe. Kjenne at det er godt, selv om det kan gjøre vondt. Og mest sannsynlig se fremskritt og bedring med tiden. Kanskje har du noen nyttårsforsetter. Om du har lyst til å dele er det alltids interesse for å høre!

9 kommentarer

Siste innlegg