VI ER PÅ VEI

Det er ikke til å unngå og legge merke til. Og det er ikke til å unngå og ikke få vite at vi nå om korte stunden bikker over i en helt ny måned. Nok en gang kan vi begynne å runde av en overraskende og fin mars, og deretter ønske april velkommen!

Jeg har sagt det før, opptil flere ganger – hvor blir alle disse dagene av? Faktisk satt jeg her i går og regnet ut på hvor lenge jeg nå skal jobbe, og til det er en stor og etterlengtet ferie. Det kom som et sjokk, og overrasket meg riktig nok med at det er hele tre måneder med arbeid. Tre måneder? 

Du kan tro jeg blir redd av bare å la tanken smette innom. Hvor skummel denne tiden kan være, og kommer til å bli. Finværet har vist seg fra noen av de beste sidene de siste ukene, men i dag bikket det over til gråvær og overskyet. Litt regn måtte vi tåle også, og skogbrann er nå så smått blitt redusert.

Men over til noe helt annet – bildene som er plassert over her. Som vi kan både se og høre har vi nå fått tilbake fuglene våre. Både gamle kjenninger og nye borgere. Og de er ikke til å unngå og legge merke til når man står opp om morgen. Men heller ikke om ettermiddagen og når kvelden så smått begynner å komme. De synger. De synger på de vakre vårtonene, så nå venter jeg bare på det flotte vårværet som skal komme tilbake også.

Jeg prøvde meg på disse fuglebildene i ettermiddag, da jeg hadde kommet hjem fra jobb og slengt i meg litt middag. Lot meg faktisk å ta frem speilrefleksen for å prøve og fange noen glimt i dag tidlig også. Men store fangsten for fugleflokken var ikke å se der jeg ville se dem.

Helt fornøyd er jeg ikke med disse bildene, men godt nok til å legges ut. De symboliserer nå at de vil komme nordover igjen, å leve sin norske vår og sommer sammen med oss. De prøver og vise oss at “vi er på vei!”.