VAR DET NOEN SOM SA FRI?

Er det lov å spørre seg selv om hvor de siste ukene har blitt av? Hvor alle de fine opplevelsene jeg har fått har sust avgårde? Riktignok ligger minene lagret godt på et trygt sted – i både hjertet og den store lagerbasen i topplokket. Men jeg vil ikke at tiden skal være over nå.

Det har i dag vært en veldig rar, men spesiell dag. Alt har på en måte gått i det å ikke ha noen spesielle planer, hvor barna har fått gjøre det dem har hatt lyst til. Gjennom uken har det vært flere som har tatt seg ferie, så med en liten gruppe i dag satte ekstra følelser i sving.

Nå som vi har gitt slipp på de flotte og nydelige barna, som er klare alle som en til å ta steget i neste retning, skulle jeg så gjerne holdt dem fast lenger. Du kan si at det har blitt uendelig mye kosing og klemming i dag på de som var igjen. 

Jeg følte at det ikke var like lett å dra fra plassen i dag heller. Jeg kjente tårene presset innvendig, og hadde det vært opp til meg så kunne jeg jobbet hele sommeren. Men var det noen som sa fri? Det er utrolig å tenke på at det ikke er noe arbeid de neste fire ukene. Jeg har hele fire uker på meg til å gjøre akkurat det jeg vil.

Planer for ferien vet jeg ikke helt hvordan blir, men det som er sikkert er at den starter med en skikkelig stor fest. I kveld gjøres det klart på siste rest, og i morgen går dagen sin gang med enda mer rigging. Noe mer på hjertet hadde jeg ikke for denne gang, og med det ønsker jeg dere en riktig god sommer!
 


 


 

Og før jeg visste ordet av det, så var det ferie på meg også. 

4 kommentarer

Siste innlegg