ER DET MULIG Å VÆRE SÅ HELDIG?

Å våkne opp til en morgen hvor man helst skulle ha sovet litt lenger, er jeg glad for at jeg kom meg avgårde på arbeid til slutt. Det som er så fint med å jobbe i barnehage, er at man sjelden vet hvordan dagen egentlig blir. Sånn er det vel for de fleste jobber. Men å jobbe med barn er som en berg-og-dalbane hvor flere karuseller slås i utakt, men likevel holdes i balanse. Vi vet aldri hvordan dagen blir, og ingen dager er like.

Tenk å få være så heldig og ha fått lov til å være med en fantastisk blomsterbukett av barn? Kunne få være med på deres hverdag i tykt og tynt, og sammen oppleve mye, både smil og tårer. Men mest av alt glede! Tenk å være så heldig og jobbe så tett med akkurat disse barna. For å være ærlig så har jeg ikke ord som kan beskrive den store gleden jeg har hatt ovenfor dette kullet!

Ikke nok med at jeg bare får lov til å være en stor del av barnas hverdag, jeg blir også satt pris på at jeg er den jeg er. Er det mulig å være så heldig? Det er ikke alltid man ser det selv bestandig, men da det haglet inn med flotte gaver, for ikke å snakke om de nydelige ordene jeg fikk – da kjente jeg at jeg bare ville holde alle barna med de gode egenskapene sine tett inntil meg. 

Det er like tungt hvert år å gi slipp på dem man har jobbet så tett innpå seg. Du jobber og står på hver eneste dag, bare for at barna skal få en så fin hverdag som mulig når dem er i barnehagen. Mange behov skal dekkes, og mange bånd knyttes. 

Mine tidligere år hvor jeg har jobbet i barnehage, har det endt med at bare en liten del av gruppen forsvinner og skal videre på skolen. Men i år har det vært helt spesielt, og nå må vi gi slipp på en hel gruppe som jeg ikke kan si noe annet om at dem alle er helt fantastisk. For noen hjerter av gull, og for en glede det har vært med å få jobbet med dem!

Du føler deg ganske heldig når du får tilbringe så mange timer per dag i en hel uke, og alt du får oppleve og skape sammen med de små. Det å se deres utvikling har vært like stor i år, og jeg er ikke redd for å sende dem videre. Det vil bare bli tungt.

Med et godt samarbeid, masse humor og glede, og mange fine historier og minner i det hele, er jeg glad for at jeg har kunnet være akkurat meg, sammen med akkurat dem. De siste dagene har det kommet inn noen gaver i ny og ne, men i dag følte jeg at det strømmet på. Om jeg hadde kunnet, så ville jeg satt meg ned sammen med dem og felt noen tårer. Stridgrått kanskje. Men for å nyte og skape de aller siste minnene, så klarte jeg å sette bremsen på og presse frem alle de gode smilene jeg hadde.

Et lass av gaver har jeg nå pakket opp. Og ikke for å snakke om alle de nydelige ordene jeg har fått. Bare det gjør meg rørende, og alle de fine stundende vet jeg at har blitt lagret godt inni det gode hjertet. Et ubeskrivelig kapittel skal om ikke mange timene låses, bare for å holde godt på alt det jeg har fått være med på!

Og igjen – er det mulig å være så heldig?
 


 

 

Jeg er veldig glad i merket fra Poul Pava, og har faktisk et par ting av dette fra før. Ikke var det noen som visste om at jeg så smått har begynt å samle, så veldig moro at jeg fikk disse gavene.

 

Har du sett så mye fint? Jeg har ikke ord…

 

Fikk mange fine blomster, så nå har jeg kjøpt matchende blomsterpotter.

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg