NÅR DU SETTER SPOR

Categories Hverdag

Du vet når du virkelig brenner for noe veldig høyt, og deretter legger alt ditt arbeid i det du trives så utrolig godt med? Det er ikke til å legge skjul på hva det er jeg legger mye av min tid til. Jeg har lenge formidlet mine tanker og erfaringer, og jeg skal ikke slutte og gjøre det med det første. Er det noe jeg liker så er det akkurat det – å sette sammen ord og vise andre. Dele erfaringer jeg har, og lære enda mer.

Her for noen dager siden fikk det meg til å tenke over et spørsmål som jeg ikke har tenkt så mye på. Jeg har ikke tatt meg tid til å stoppe opp et lite sekund eller mer, for så å finne ut av det selv. Det har kanskje dukket opp en sjelden gang, men har aldri gravd meg noe lengre inn i spørsmålet.

Men i går da jeg kom hjem måtte jeg sette meg ned for å samle noen tråder. Tenke igjennom hva det er jeg egentlig har vært igjennom, og hvor mye jeg har fått lov til å være med på og tatt del i. For nå begynner faktisk årene å øke. Jeg var så heldig å få komme til et sted som jeg hadde drømt om å være, innenfor et yrke jeg var svært nysgjerrig på. Og fra da har jeg smilt masse.

Da jeg endelig fant ut av hva det var jeg ville gjøre, da veien til et arbeid gikk en helt annen vei, så har jeg jobbet og stått på fra dag en. Jeg har gitt mye omsorg. Jeg har lært veldig mye. Og ikke minst så har jeg lært det jeg kan videre til andre.

Når du setter spor hos andre enn deg selv, så har du i hvert fall gjort noe godt. Du har holdt jernet varmt med å være i balanse med dem andre, i dette tilfellet barn, og har inspirert og motivert små barn til å føle mestring. Og det er heller ikke til å legge skjul på at det finnes en kreative side av meg.

Kreativiteten min har i flere år vært smittsom. Barna har kommet bort til meg for å se hva jeg gjør, men de har også kommet bort fordi det er noe dem har hatt lyst til å lære og klare. Fjorårets barnehageår følte jeg meg ganske kreativ på mange måter. Vi hadde kurver med masse garn blant annet, og dette fikk barna mye bruk for da jeg kunne lære dem noen muligheter dem hadde med tråd.
 


 

Jeg lærte bort mye, og håper barna fortsetter med å være like kreative, om ikke mer. Det er noe med det å bruke sine ferdigheter, og det føler jeg at barna er veldig flinke til. De siste månedene av barnekullet jeg hadde, som nå skal begynne på skolen, ble det veldig mye fingerhekling. Det var en av de aktivitetene som fenget jentene, men det var også et par gutter som også testet ut denne måten å bruke garn på.

På jobben i går fikk jeg oppdage noe som lå i min hylle. Noe som ikke hadde ligget der før. Jeg ble jo selvfølgelig nysgjerrig, og kunne ikke bare gå forbi å la det bli liggende. Jeg tok grep om gjenstanden, og i min hånd holdt jeg noe langt og kjempefint.

Det å se at sporene som du la fra deg hos barna, at de tar det med videre, det er veldig moro å se. Og det at det ved siden av henger med en hvit lapp med noen koselig ord, som selv er skrevet av barnet selv, det gir virkelig et varmt hjerte. For å være ærlig så har jeg ikke så mange ord rundt akkurat dette her. Det er følelsen man sitter igjen med som rører deg mest.
 


 

“Til Pernille. Takk for at du lærte meg å fingerhekle.”

6 kommentarer

6 thoughts on “NÅR DU SETTER SPOR

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *