Hadde det vært en mulighet så hadde jeg benyttet meg av det for lengst. Skulle gjerne ha funnet opp en liten boks eller en liten kontroll som man kunne ha med seg over alt, av en sånn type som kunne satt tiden litt på pause. Kunne stoppet opp et lite sekund eller mer bare for å nyte det du hadde foran deg akkurat der du var nå.
Uheldigvis er nok det helt umulig – med mindre det dukker opp en skikkelig gluping i fremtiden som finner ut av det. Enn så lenge får man bare ta det til seg det man eier og har, og ikke minst det man får oppleve.
Midtveis av uken begynner nå å renne ut, etter en litt tung og grå dag hvor jeg gjerne skulle hatt en opplåsbar sol med varme over meg. Regnet har latt seg renne en del i dag, og nå i kveld er ingen unntak. Regnet åpnet seg plutselig så smått etter de få dryppene som kom, og det var nok en gang på tide med litt uvær. For det er jo så lenge siden sist.
Jeg sitter for meg selv nå i kveld. Nyter stillheten rundt meg, og skulle vel egentlig ha jobbet. Men akkurat i dag er ikke motivasjonen der, selv om jeg har kommet ganske så langt og nærmer meg snart et mål på oppgavene. Kanskje i morgen. Kanskje jeg får plottet inn noen ord som kan bygges videre på det jeg allerede har. Bare ikke nå.
Stille var det i hvert fall, og jeg satt bare i mine egne tanker mens jeg så vidt glimtet bort på et program som jeg så smått fulgte med på. Vurderte egentlig å ikke komme med noen ord her i dag, men fant fort ut at det er ikke meg. Å dele ord med dere her inne på bloggen er ikke noe jeg er pliktet til å gjøre hver eneste dag. Men jeg føler på en måte et tomrom om jeg ikke får skrevet noe, så da fyller jeg det ut med å lage et innlegg.
Men tilbake til de stille tankene som surret rundt. Regnet begynte å dryppe, og der jeg sitter i det stille kan jeg høre noen rare lyder som jeg ikke helt finner ut av hva er. Du vet når du får sånne lyder som du bare hører i hodet? Det var akkurat sånn jeg hadde det. Jeg hørte små murringer i det fjerne inni meg, men etter hvert gikk det plutselig opp for meg at det ikke var meg det var noe galt med.
Nå kunne jeg høre det tydeligere. Det kom nærmere, men var likevel langt unna. Det var lette, men tunge, tordenskrall, men ikke nærme nok til å se lynet. Men nå som jeg er hjemme fra jobb, så passer det ypperlig med uvær. Så jeg sitter vel egentlig bare her og venter på deg!
Venter på et knæsj og et kræsj, og en haug av gnister.
