NÅR DU BLIR SETT


 

Du går ikke konstant rundt og tenker på det, men innerst inne vet du så godt hvor viktig det er. Spesielt om du jobber med mennesker og er så fysisk til stede at du kan både se hva dem gjør her og nå, rekke ut en hånd og hjelpe dem akkurat når dem trenger deg og virkelig være der når de minst venter deg. Da føler andre seg sett.

Men hvordan er det egentlig å gi mer enn man får? Nå er ikke jeg i en slik situasjon hvor dette er et stort fjell som står i veien for at andre ser meg. Tvert imot. Jeg blir sett så mye som jeg ønsker, og jeg ser alle de andre veldig godt, selv om jeg kanskje ikke er like flink til å vise det til en hver tid. Alle trenger å høre i det minste litt av de kjærlige ordene, og høre at vi kan stå sammen.

Når du blir sett er det så lite som skal til noen ganger for den andre parten. Bare å vise at du er der kan være nok, men nå kommer det også an på hvilke situasjoner det er snakk om og hva slags forhold man har til hverandre. Uansett har alle rett til å bli sett, hvor det også finnes en haug av rettighetsregler.

Nå vet jeg ikke om det kom så mye vettug ut av akkurat disse avsnittene. Men det jeg nå vil frem til var et kompliment jeg fikk mens jeg var på jobb i dag. Selv får jeg ikke bare skryt av kolleger når jeg er på jobb, men når foreldre begynner å kommentere til deg, da vet du hvor viktig jobben din er.

Du skulle kanskje tro at foreldre og ansatte ikke får med seg så mye som du skulle tro i en barnehage, bortsett fra det du selv og barna forteller dem og det de får se av bilder som vi dokumenterer med. Men der må du tro om igjen – de får med seg så mye mer.

I henvendelsen jeg fikk i dag gikk ut på hvor flink jeg var, og fortsatt er. Det gjaldt om et barns ferdighet. En ferdighet som bare var blitt bedre. Det er ingen tvil om at jeg liker å tegne, og tegneaktiviteten min er på det sterkeste når jeg er sammen med barna. Ellers utenom det holder jeg nesten ikke i en fargeblyant.

Men jeg har alltid fått høre at jeg er kreativ, og har også likt å bruke hendene mine. Jeg ble takket for at jeg var en av dem som hadde satt av tid og sittet med dette barnet flere ganger i uken til å sette farger på et helt hvitt papir. Hjemme kunne dem se mer kreative og ordentlig tegninger, istedenfor disse krusedullene og “skjeve” strekene.

Det er ikke alltid så mye som skal til. Bare et par ord. Klem. Eller et klapp på skulderen. Både du og jeg, men også alle andre rundt i barnehagene har en av de viktigste jobbene, og barn skal kunne klare å bygge opp ulike ferdigheter som skal være en grunnmur for et stabilt liv på veien videre hvor de til slutt skal kunne klare å stå på sine egne bein. Du må bare huske at du selv betyr så mye for barna, og alle skal kunne bli sett!

Det er også flere barn som snakker om meg i hjemmene deres, og det varmer et hjerte å høre.

8 kommentarer

Siste innlegg