JEG HADDE TRENGT EN SPRØYTE


 

Det måtte være en følelse. En reaksjon på et eller annet hvor det skulle vise seg at det ble en smågrå dag som gjorde humøret tappet for smil. Eller, smilene kan jeg forsåvidt ikke gjemme meg bort ifra når jeg er på jobb, for det er alltid et eller annet man kan lire frem et glis, på eller til.

Mens jeg gikk der i det aller beste selskapet man kan få av barn, skulle jeg så gjerne ha holdt sengen i dag. Jeg hadde trengt en sprøyte. Sprøytet inn doseringer av væske som kunne gi meg overskudd til å holde meg våken. Jeg følte meg så trøtt, og nå i kveld er jeg det også. Men likevel skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg er det.

Da jeg fikk dratt meg opp av sengen til morgen i dag ville jeg bare sove mer. Jeg ville pakke meg godt under dynen, og ettermiddagen i går følte jeg meg litt småtett. Da både den ene, andre og tredje klokken ringte til morgen i dag for å få meg opp, skulle jeg tro at jeg spratt ut av sengen og var klar for en ny dag. Litt sjokk fikk jeg da jeg hadde sovet så lenge.

Til vanlig sover jeg rundt syv til syv og en halv time om natten når jeg skal på jobb. For meg er det akkurat passe, og jeg fungerer godt med den søvnen jeg får ut av det. Men da jeg våknet etter elleve timer med søvn i natt, da kan du kanskje tenke deg at jeg ble litt satt ut.

Ja, for du leste riktig. Jeg var helt slått ut da jeg kom hjem fra jobben i går. Egentlig merket jeg det ikke før etter noen timer at jeg var kommet hjem, og skuldrene hadde fått senket seg. Søvnen grep seg fast i meg, og deretter var det ikke noe annet å gjøre enn å legge seg. Jeg legger meg aldri så tidlig, men i syv-tiden på kvelden var jeg helt ute.

Nå vet jeg ikke helt om det begynte i går, men da blikket fikk festet seg etter nattesøvnen så kunne jeg kjenne smårusk i halsen. Er det noe jeg vil holde meg langt unna, så er det sykdom. Men man kan aldri være helt sikker på ikke å bli smittet av små basselusker når man har den jobben som man har, og jeg har også i år fått barnehageforkjølelsen som alltid kommer når man startet på nytt etter en sommerferie.

Heldigvis er jeg ikke helt kake. Har bare hatt noe rusk i halsen, et hode som har vært tungt og en kropp som har følt seg slapp. Likevel er jeg på jobb, og for de som kjenner meg godt så er det mye som skal til før jeg virkelig blir slått ut for telling. Satser bare på at det ikke blir stort mer enn det jeg nå sitter med. I morgen blir nok alt bedre, for da er det fredag!

3 kommentarer
    1. sånne dager er lov:)
      ville ikke opp selv klokka 7 i dag for og dra på jobb til halv 8, ville bare ligge under dyna:) hater og stå opp tidlig de gangen jeg må på jobb

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg