TJUETRE HULL

Lite visste jeg at det plutselig skulle smelle tidlig på morgen i dag. Og lite visste jeg at jeg måtte sprette ut av sengen klokken seks i dag tidlig. Pang, sa det. Og dermed var helgen over for denne gang. Knappe syv timer med søvn var det jeg fikk – og det er også normalt at jeg får i hverdagen. 

Siden det ble litt shopping i helgen, kunne jeg ikke la være og tre over meg denne nye genseren da jeg skulle stelle meg og reise avgårde til jobb. Jeg så for meg at det kanskje kunne være litt stas, eller artig for de små barna. Men gjennom dagen så ble det faktisk mindre respons enn jeg hadde sett for meg. Uansett – jeg syns den er kul!

På jobben i dag var jeg midt opp i den tiden hvor barn skal stå opp. Vekker dem på en hjertevarm måte, for så å få dem inn i varmen etter noen timer på øyet. Skulle gjerne hatt noen sånne hvilestunder jeg også, i løpet av en arbeidsdag. Men sånn er visst ikke livet. Men tilbake til øyeblikket. Der jeg går og gjør jobben min så treffer jeg på tre gutter. “Så kul genser du har, Pernille”, bryter de ut. 

Jeg stoppet opp i en liten stund. Dem fikk lov til å se og fundere genseren, men så måtte jeg fortsette rutinene mine. Tilbake i gruppen min gjør jeg så godt jeg kan. Før jeg trådde mine føtter innenfor barnehagen igjen, denne gangen for å jobbe, så trodde jeg at rutinene i en barnehagehverdag var langt ifra sånn som jeg så for meg. Et barneliv i en barnehagehverdag består av mye mer enn det jeg så for meg.

Tenk på alt det man gjør for barna når dem er “på jobb” i barnehagen? Hvor mye man egentlig må følge med, og hva man skal lære de små som skal vokse seg store. Men akkurat det var ikke det jeg ville formidle nå. 

Men tilbake til den den kule genseren. Ikke så lenge etter å ha snakket litt med disse guttene som stoppet meg opp for å fortelle at dem likte den store løven jeg hadde på magen, så oppsøkte han ene min oppmerksomhet. Plutselig begynte han å telle. En, to, tre, fire… Og det stoppet ikke. Ikke før han kom til tjuetre. “Du har tjuetre hull i genseren din”, sa han. Så ja – i dag har jeg lært hvor mange hull jeg eier i genseren min. Barn er virkelig observante!