DETTE GJØR VI ALLTID LILLE JULAFTEN

Hverdag

Kvelden før kvelden, og dagen hvor man må få på plass det siste som står på den lange listen som har bygget seg opp gjennom førjulstiden. Jeg våknet med et brak inn i veggen utenfor rommet mitt. Jeg hørte during i svingen, og på lyden deres visste jeg at søppelmennene var på ferde.

“Bang”, kom det fra veggen. Med et brak dundret den store søppelkassen inn i huset, og skulle nesten tro at den kom igjennom veggen og havnet i andre enden av huset. Du kan si jeg ble en smule irritert, og klokken var jo bare åtte om morgen. Jeg hadde ikke store planer om å stå opp på denne tiden på en lørdag, så jeg la meg ned på puten igjen for å sove videre.

Etter at jeg fikk sove videre kom jeg meg ikke opp av sengen før nærmere elleve – og da hadde jeg slumret litt i tillegg. Før jeg nesten hadde klart å komme meg opp i andre etasje så var jeg i gang med dagens plikter. Her skulle det gjøres klart til morgendagens julefeiring, så her har det blitt skuret over kjøkkenbenkene og litt andre ting.

I hele dag har jeg vært i sving, om det så har vært det ene eller andre. Og likevel er jeg ikke helt i mål. Har bare en ting på listen, og den skal jeg nok få krysset ut den også.

Men som en tradisjon, en tradisjon som bare fortsetter og fortsetter, så har vi vært utenfor dørene alle sammen i dag, sammen. Dette gjør vi alltid lille julaften, og det er blitt gjort siden jeg var liten. Vi tok med oss lysene og kjørte avgårde til kirkegården.

De siste to-tre årene har jeg hatt på meg en helt spesiell genser. En strikket genser som bare har bare blitt brukt til dette etter at det ble min greie for å ha den på når vi dro innom kirkegården. Her har jeg en onkel som ligger. En onkel som jeg aldri fikk møte fordi han sovnet inn av sykdom fire år og to dager før jeg så lysets verden.

Så i år fikk han julelys ved gravstenen sin, som skal lyse opp for han i juletiden. Selv om jeg aldri har møtt han så har jeg ikke så mye å feste til han. Har sett noen bilder av han i løpet av de sytten årene han hadde her sammen med sin lille familie, og hørt om historier fra da han var blant de han var glade i. Men å ha denne tradisjonen setter jeg veldig pris på, og det er alltid koselig å lyse opp litt ekstra for han.