HJELP, ER DET JULEFERIE?


 

Tanken kan nesten ikke beskrives, og ordene flommer så mye over at dem stokker i hverandre så det blir vanskelig å få dem ut. I natt var jeg langt inne i drømmeland. Veldig langt også. Jeg var på et sted som jeg kjente til veldig godt, og jeg så for meg detaljene ganske likt sånn som det er i virkeligheten.

I drømmer svever man ofte på en rosa sky. I hvert fall i de drømmene man blir borte i på dagtid, når lyset er på sitt fulle og man fortsatt er våken. Men i natt vil jeg si at det verken var en rosa sky eller fin handling jeg var igjennom der jeg lå med lukkede øyne og var helt i min egen verden. Der skjedde det nemlig saker og ting. 

Jeg har bildene veldig klare i mitt hodet, og historien sitter godt akkurat der. Men for å få en smak på historiedrømmen så ble det litt dramatisk og jeg skal prøve og forklare i korte trekk. Plassen jeg befant meg på var i et bofelt der jeg ble oppvokst av de første nesten fire årene mine – i en firemannsbolig. 

Selv husker jeg ikke helt hva som satte det hele i gang, men plutselig sto flammene ut av alle veggene inne i den lille leiligheten vår, hvor både mamma, pappa og jeg bodde. Mine tre yngre søsken befant seg også der – riktig nok var det ikke sånn i virkeligheten, men de bodde der de også. Redningen ble funnet frem, og vannet fikk slukket den åpne ilden. 

Etter det store utbruddet, og vi med hell klarte å få slukket brannen, så ble de små rommene vi hadde som boplass veldig skadet. Det var svart. Store svarte flekker over alt. Selve bygningen sto, men å bo der videre var uaktuelt. Vi fikk derfor komme over i en større leilighet like borte i gaten, der det bodde en mamma med en datter.

Heldigvis endte det godt, og der fantes det mange små og spennende rom. Kvadratene var fylt opp med masse spennende skrot, og for å få et innblikk i hvordan det så ut der jeg lot fantasien og tankene slippe fri mens jeg sov, så var det som å være i den store kjelleren hos besteforeldrene sine, der hvor det fantes flere mindre rom. For besteforeldre har jo som oftest, kanskje ikke hos alle, så har dem veldig mye spennende som de har tatt vare på fra da de var små. 

Jeg skulle likt å være i denne drømmen i virkeligheten, for der hadde jeg kost meg. Bare tanken på at eldre eier en stor kjeller hvor de har tingene sine fra dem var små og oppover i årene, det får meg til å ville grave i esker og skap for å se på det dem har.

Uansett, årets siste arbeidsdag var i dag og jeg kunne ikke ligge i sengen for å gå glipp av den. Så for meg en helt vanlig dag, og hadde egentlig ikke store følelsen for juleferie. Med andre ord var det veldig stille da jeg kom på jobb, og resten av dagen var det både rolig og hyggelig. Kan si det ble en fin avslutning å avslutte dette første halvåret av barnehageåret på.

Etter som jeg har hatt en fin dag så sitter jeg her med en tanke. En tanke som roper “Hjelp, er det juleferie?”. Hvor har månedene blitt av? Jeg syns det var så lenge til julen skulle komme til oss, og nå sitter vi her tett oppunder selve julen, og om bare to små dager ringes julen inn. Heldigvis er jeg i rute, men på listen står julevasken igjen. 

Her for noen dager siden hadde jeg store planer om å finne frem både skurefillen og vaskestativet etter at jeg hadde fått senket skuldrene denne ettermiddagen. Men når huset da fylles opp med familie for grøtspising sammen, ja da var det bare å glemme det. Det får heller utsettes til i morgen, da når alt det siste som står igjen skal gjøres. Håper dere har hatt en fin uke, så må dere kose dere denne julehelgen! Jeg ser frem til litt langfri – tid til å senke skuldrene, kose meg med de jeg er glade i, for så å komme på nyåret med ny energi.

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg