DETTE LÅ UNDER TREET I ÅR

En dag som vi mange hadde ventet på, og som plutselig var kommet hvor vi satt midt opp i det. Nå er alt over og det er et år til neste gang. Denne julaften ble vi så mange som fem gjester, og i alt elleve rundt bordet. Dette visste vi at kom til å bli trangt rundt kjøkkenbordet, så i år dekket vi opp med langbord i stuen for å kunne sitte sammen som en større familie. 
 


 

Da alle som var invitert hadde kommet på plass så var det tid for å samle seg for å nyte en god julemiddag. I vår familie, og alltid hjemme hos oss så er ikke julen den samme uten ribbe på bordet med alt det gode tilbehøret som må være ved siden av grisen. Så når poteter, sosisser, medisterkaker, rosenkål, ribbe, ribbesaus, surkål, rødkål og tyttebær står rett foran nesen på deg – da er det endelig jul!

I går hadde jeg ikke spist stort mer enn litt frokost da jeg sto opp, så da middagen var klar i fem tiden så var jeg ganske sulten. Jeg elsker julemat, og middag generelt, så jeg var klar for å hive meg innpå. Men etter andre runde hvor jeg hadde fylt tallerken min helt opp, da sa det stopp. Jeg hadde lyst på så mye mer, men om det var plass var en annen ting. 


 

Når alle var forsynte og vi hadde fått ryddet av årets julemiddag, så trakk vi oss tilbake i sofaen og rundt juletreet. I år lå det også pakker under treet, men ikke av det største lasset. Men gaver, det var det til alle av oss. Vi brukte litt tid på gaveutdelingen i år, hvor vi også fulgte med på hva vi fikk. Det var ingen som hadde lyst til å være sjefen for å lese opp pakkene denne gangen, så det endte med at farmor og jeg tok saken til slutt.

Alle så ut til å bli veldig fornøyde og glade over gavene dem fikk. Det var mye fint som ble pakket opp i år, og gavene jeg ga til dem andre ble godt tatt i mot. Nå er det tomt for gaver, og dette lå under treet i år. Jeg fikk en liten og fin haug med gaver som falt i smak, og her kan dere få se hva som var pakket inn hos meg.
 


 


 


 


 


 


 

Alt i alt er jeg superfornøyd med det jeg fikk, og du kan trygt si at jeg måtte ta av meg finstasen å få på meg noe annet etter at vi var i havn med alle gavene. En ting var at jeg gikk med et antrekk som ikke hadde armer, også er det jo litt godt å få av seg penklærne når tiden er inne for det. Fra før har jeg et Kari Traa-sett som jeg er veldig glad i, og som jeg kunne bodd i. Så jeg klarte med andre ord ikke å la fristelsen gå ifra meg, og hoppet derfor i det nye koseantrekket.
 

“Den satt jo som et skudd!”

6 kommentarer

Siste innlegg