NÅR KJEDSOMHETEN TAR TAK

For meg føltes det ut som en lang uke med mange fine øyeblikk. Dager hvor jeg sto på for å gjøre mitt aller beste for alle de jeg hadde rundt meg. Jeg prøvde også å gjøre dagene fine for meg selv, sånn at også jeg skulle kjenne på det å få senket skuldrene litt. Og så var det på tide med helg, to dager fri til å smelle sammen et nytt batteri med enda mer energi.

På forhånd hadde jeg ikke en eneste plan for helgen. Eller, den ene tingen jeg hadde lyst til å gjøre var å ta en tur innom dyrebutikken borte i gaten her. Det er nå ti dager siden jeg kom hjem fra jobb til et svært bur hvor det ikke var noe liv. Til en kanin som hadde tatt sitt siste åndedrag og pustet seg stille inn. Om det blir ny kanin, eller når det blir – det får vi se på. 

Fristelsen er stor etter en ny venn. En ulldott med følelser og som jeg kan gi omsorg til. Derfor fikk jeg svippet innom dyrebutikken for å se hva dem hadde. Inn døren skritter mine føtter over gulvet, gjennom en dør som laget pipelyd når det kom kunder. Jeg går stille og rolig mot hjørnet hvor dyrene holder til i butikken. Men hva møter meg? Der står det mange ulike typer av fugler, mens de små glassrommene hvor kaninene pleier å stå er tomme.

Det ble en liten nedtur, men på vei ut tar jeg med meg en gjenstand som gjør at jeg bare må være på utkikk etter en ny ramp som kan flytte inn i det nye hjemmesnekrede buret.


 

Men hva skulle jeg finne på i dag? Det er søndag – den aller siste dagen i uken hvor alt av livet rundt føles helt dødt ut. Det er som om en gardin blir dratt foran alle vinduer. Det meste er stengt rundt omkring, og det legges merke til på blant annet trafikken. Så, hva skulle jeg fylle denne dagen med? Et eller annet “fornuftig” måtte jeg gjør.

Som oftest skjer det som alltid pleier å skje når jeg ikke har noe jeg verken har lyst til å gjøre, eller som jeg må gjøre. For å fylle dagene da går tiden til å surfe rundt på livets åpne nett, og det er utrolig hvor mye tiden til oss mennesker i dag suger til seg sosiale medier for å holde kontakt med kjente og ukjente.

Når kjedsomheten tar tak i en sånn dag som dette her, da kan det være litt skummelt å være så liten i den store verden. Her for kort tid tilbake kom jeg over noe som jeg oppdaget, igjen, på det svære internettet vi har av sosiale medier. Jeg lot meg se over det, men tanken svirret fort og festet seg på det jeg akkurat hadde sett.


 


 

Fristelsen ble rett og slett for stor. Jeg kunne latt meg gå rett forbi og glemme det hele. Men når fingrene suser over tastaturet og det samtidig er så lett å klikke seg frem med et enkelt tastetrykk, da er det bare å se frem til å slippe latterkulene løs og glede seg til fremtiden!

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg