SPONTANTUR UT I NATUREN

Mens jeg sitter her og venter på at våren skal komme enda tydeligere frem, hvor snøen smelter bort og varmen kommer og synliggjør seg betraktelig mer, så ble det et lite avbrekk i søndagsplanene. Jeg hadde både det ene og det andre på listen min, som jeg måtte få prioritert. Og det som sto på den listen, det var bare å ta livet med ro og nyte fridagen.

Selve dagen startet med serietitting. Rett og slett latskap, og det er jo lov til å dra frem den også når man har en liten ferie. Men litt utover dagen ble det en liten spontantur ut i naturen. Jeg pakket med meg sekken med både kamera og støvler blant annet, og skoene hadde jeg på meg.

Jeg ble med mine foreldre ut på farten, og turen gikk ut mot Fjærholmen. Jeg reiste avgårde i mine joggesko, som jeg gleder meg stort til jeg kan bruke for fullt når det blir bart og tørt utover. Men skotøyet ble fort skiftet ut med gummistøvler da jeg skulle vasse ut i vannkanten. Syns det var litt tidlig å være barbeint i vannet, og det var kaldt nok da jeg duppet mine hender nedi.

Besøket med vannet skyldes at vi var på jakt i vannkanten, men turen førte oss videre opp og rundt småfjellene, for deretter å ta en liten pause for å nyte solen og den lille varmen den ga. Bare det at jeg satt der i solen en liten stund gjorde at jeg bare gleder meg mer og mer til sommeren.

Ut på vår lille turdag var det ikke stort å se av mennesker. Det var ganske stille langs veiene også, og det var faktisk litt deilig å gå rundt der uten den “støyen” som ellers pleier å være der på sommerstid. Jeg kan vel innrømme at det var en ørliten smule kaldere enn det jeg hadde ønsket. Men med varme tanker svevende rundt, så holdt jeg varmen noenlunde i sjakk. Jeg koste meg, og spesielt da vi oppdaget dette.
 

På veien gikk vi forbi en plass som hadde dette treet stående ved vannkanten. Jeg våget meg nærmere, men kunne likevel ikke gå forbi uten å ta tak i gamle ferdigheter. Dette var jo et ypperlig klatretre, i hvert fall i en liten grad. Skulle gjerne stått foran et svært tre som det var ufattelig mange grep å komme seg opp i.
 

Jeg kan vel innrømme at jeg følte meg selv som et lite barn igjen. Husker så godt den tiden da jeg selv gikk i barnehage. Mitt siste år der gikk jeg på en uteavdeling hvor vi hadde leirplass i skogen, og om sommeren var ute ved havet. Det å holde barnehagelivet ute i skog og mark ga både meg og de andre som jeg gikk sammen med muligheter til å utforske kroppsferdighetene – blant annet å klatre i trær. Hadde til og med mitt eget klatretre i hagen da jeg var yngre. Alt i alt – en veldig fin tur!