VEIEN MIN ER LYST OPP


 

Her for noen dager siden oste det av temaer og ord som boblet over etter å ha lyst til og danne små tekster. Jeg hadde så lyst til å la fingrene sprinte over tastaturet, men gleden for å gjøre det var ikke stor nok. Hodet var fullt av både ord som kunne være med, og noen setninger var allerede formulert i det lille hodet. Men energien har de siste dagene vært borte, og jeg håper snart skrivegleden kommer tilbake.

Likevel sniker jeg meg inn her i kveld for å vise at jeg ikke har blitt borte. Jeg lever fortsatt, og motet er enda oppe. Det er også planer for at det skjer litt annet her i livet også, men det kan jeg komme mer innpå når den tiden er inne hvor det er aktuelt og kanskje dele noen tanker rundt det.

Likevel vet jeg at veien min er lyst opp fremover. Jeg har nå fått en plan blant annet, og ikke minst går vi om kort tid inn i de siste ukene med motet oppe til å gjøre et godt arbeid på siste lille del av jobben før man endelig kan ta seg et lite pusterom over lengre tid. Jeg kjenner det skal bli så godt, for jeg trenger det virkelig.

Selv om jeg er oppegående og har lyset rett foran meg, så skal det sies at jeg, sånn som alle andre, trenger å sette jobben på vent litt mer enn det vi ellers gjør i en hverdag. Jeg kjenner på kroppen at det skal bli litt rart at jeg ikke får vært inne i de samme og gode rutinene hver eneste dag. Men på den andre siden så skal det bli godt å senke skuldrene litt mer enn det dem ellers er. Tenk, nå er det snart sommerferie!

Siste innlegg