FØLTE MEG SOM EN LITEN ZOMBIE

Hvor ble egentlig energien min av?
 


 

Plutselig ble jeg enda mer borte enn det jeg ellers har vært. Hele forrige uke var motivasjonen for å finne gleden i å dele noe helt borte, og jeg har i grunn ikke funnet den enda. Jeg savner litt å hoste ut flere kuler med ord, men igjen blir ikke det så lett når man ikke har noe og kunne dele.

Men så satt vi her i går. Hele uken startet akkurat sånn som helgen slapp. Skulle tro man hadde muligheter for å bruke helgen til å samle opp et nytt lager med energi, sånn at man skulle være opplagt og klar når uken startet. Det hadde jo vært en drøm om man klarte å være klar og klok i hodet døgnet rundt. Men sånn fungerer dessverre ikke kroppen vår.

Så mens helgen var så som så, ble det plutselig en pangstart på uken. Ikke at den kom overraskende på meg, eller at det var en dag med mye futt og fart. Nei, her gikk det direkte på kroppen. Jeg skulle nesten ikke tro det selv, med så mye flying det blir i et sånt arbeid med små barn. Jeg pleier som oftest og kose meg litt ekstra i løpet av arbeidstimene, men i går var alt egentlig bare et stort slit.

Hva var det som egentlig skjedde? Hvorfor var jeg sånn som jeg var? Det skal sies at det var mandag, og at det kan være litt tungt å komme til hverdagsrutinene og det å kunne hekte seg på dem igjen etter en helg borte. Men når du ikke klarer å sette tennpluggene på riktig sted, ja da fortsetter det bare i den duren du var i.

Jeg klarte ikke helt å finne de rolige stundene på de to fridagene vi hadde, for at jeg så kunne samle nye krefter. Gjennom hele gårsdagen gikk jeg rundt og følte meg som en liten zombie som gikk uten mål og mening. Heldigvis litt bedre i dag, men kroppen, spesielt hodet, er nokså sliten. Kanskje det pøser på med ekstra mye energi i morgen? Er i det minste lov å håpe, si. Ikke stort artig å gå rundt og føle seg sliten.

Uansett, nå er snart denne tirsdagen forbi. Det er bestandig gode nyheter for meg når vi få sust fra oss disse tirsdagene, for da syns jeg det går spesielt ekstra fort til helg. Det er litt rart det der at det er sånn det føles i løpet av ukene. Du føler dagene flyr så utrolig fort fra deg, men samtidig så skulle du så gjerne latt dem gå i et saktere tempo fordi du har så mye du skulle ha rukket å gjøre. Godt det snart er helg, si. For da kan jeg endelig senke skuldrene igjen!

Siste innlegg