FUGL I BUKSA

Når jeg endelig innser hvilken dag det er, så skulle jeg ønske at vi ikke hadde kommet så langt som en og en halv uke ut i ferien. Tenk, nå er det bare to en halv uke igjen til fullt arbeid igjen, tilbake til gamle hverdagsrutiner igjen i den beste jobben man har. Men som også er på vei til å blitt litt annerledes. Men først skal resten av ferien nytes!

Uansett var det ingen nåde for å ligge og dra seg i sengen i dag heller. Opp til gleder, opp til sorger, opp å si god morgen Norge! For igjen hadde vi en god morgen, hvor vi igjen kunne våkne opp til strålende sol og en varme som skulle glede oss utover hele dagen. En bag hadde jeg stående fra dagen før, og igjen kunne jeg slenge på meg bikinien for å komme meg tilbake til stranda.
 


 

Utflukten slo til på den samme plassen i Åsgårdstrand som vi har vært på den siste uken. Vi var såpass tidlig ute at vi var der før klokken hadde slått slaget ti, og det var da ganske få mennesker å se. Det skal sies at det fylte seg opp mer ettersom timene gikk. Men å være ute i så god tid betyr også at vi er med på å kapre de beste plassene.

Med oss hadde vi mat, så frokosten ble spist på stranden i dag også. Frokost smaker så mye bedre når man ikke er hjemme, og jeg kan si at det ikke bestandig smaker med frokost når man går ut dørene tidlig om morgen i en helt vanlig hverdag. Men i sanden smaker det alltid godt, midt i solsteken.

Både her hjemme og mange andre steder, og så langt ned og utover hele Europa, så har det vært den store hetebølgen. Helt siden mai har vi vært ganske så heldige med været – og for en sommer vi har hatt i år! Her skal man virkelig ikke klage, og det har vært rene sydenværet. Her trenger vi ikke å reise til blå strender og varmere strøk, når vi har vært så heldig å få knallværet hit. Det er ikke anent enn bare å nyte det helt og fullt. 
 


 

Det var ikke bare små og store av oss mennesker som hadde tatt turen til kjølebadet i dag. Strendene var fylt opp, men det var også himmelen også – av måker. Mange måker. Så mange måker som det ellers ikke er vanlig å se på en og samme plass. Men det skjedde noe, høyt der oppe over oss. Jeg skjønte ikke helt med en gang hva dem gjorde, men etterhvert skjønte jeg hva dem var ute etter.

Godt var det at en ikke endte opp med fugl i buksa. Det vrimlet av dem over oss, men på bakken vrimlet det av noe helt annet. Fuglene turte ikke å inngå en landing på oss, men det gjorde flygemaurene. Og dem var innpåslitne i dag noen av dem. Kanskje ikke sånn veldig mye, men dem søkte ro både på strandteppene våre og i håret. Måtte passe meg litt så jeg ikke avslørte en gjesp der med et digert gap. Det hadde ikke akkurat smakt så veldig godt.

Timene begynte å bli mange, og igjen hadde vi brukt dagen vår på stranda. Vi var på vei til å pakke sammen sakene våres da jeg plutselig kjente noe rart. Godt var det at en ikke endte opp med fugl i buksa, men jeg fikk et grusomt stikk av noe slag ved bikinikanten. Og jeg sier bare – godt den ikke stakk noen centimeter den andre veien!

Svien kom, og ekkelt var det. Eller, vil vel si det var mer ubehagelig. Et stikk er et stikk, men godt er det ikke. Heldigvis kunne det ikke antydes til å være et vepse- eller biestikk, selv om det fløy noen vepser og bier rundt der. Flygemaurene kunne det ikke ha vært, for de biter eller stikker nok ikke. Det må nok ha vært en liten strandklegg eller noe, for et eller annet var det som ville ha en liten bit av meg. Med andre ord – det ble ingen fugl i buksa, men et insektstikk.

1 kommentar

Siste innlegg