ÅRHUNDRES HISTORIE PÅ VELDIG LENGE

Med en strålende sol og en fantastisk varme, så skal jeg igjen ikke klage på denne søndagen. Hvis vi spoler litt tilbake og mimrer litt på dagen som var i går, så var det som om hele himmelen åpnet seg tidlig på kvelden. Flere mørke skyer kom svevende inn over oss, og i en liten krok kunne vi høre det buldre. Og når uværet kom nærmere ble det lyst opp av de mest fantastiske lysstripene som man noen gang kunne fått.

Hadde det bare vært det perfektet tordenværet. Tidligere ble det hintet til at det både kunne komme bulder og brak – noe jeg er en stor fan av, og som jeg har vært hele livet. Jeg elsker når det virkelig slår til høyt der oppe, og det samtidig blir et stort sirkus over oss. Dessverre ble det ikke en sånn kveld i går. Men regnet, det styrtet ned, og hagl kom en liten tur innom det også. 

Jeg som hadde plantet meg godt ute på terrassen her når uværet var på vei. Det var ikke store greier å fange over himmelen. Men det som jeg klarte å fange, det var bilder av århundres historie på veldig lenge. Fredags kveld fikk jeg somlet meg opp i høyden. Jeg hadde fått høre at noe stort skulle skje over oss denne dagen. Månen skulle visst ikke ha sitt vanlige utseende, og dette måtte jeg få dokumentert.
 


 

Denne kvelden fant jeg frem både det ene og det andre av fotoutstyret mitt, og så var jeg på vei opp. På vei opp på taket, med både kamera, stativ og litt annet småtteri. Så satt jeg der, alene, i håp om å få med meg måneformørkelsen som det var snakk om at skulle komme i ti-elleve-tiden på kvelden.

Men da klokken ble litt over elleve måtte jeg kaste inn håndkle. Da orket jeg ikke å tilbringe mer tid på taket. Umulig var det å få med seg kveldens store månehendelse også, fordi området her var dekket med skyer, og månen kom derfor ikke frem. Ikke før noen timer senere lyste den, men da var det store øyeblikket allerede over.
 


 


 


 


 


 

Selv om det ikke ble noe opplevelse av måneformørkelsen på meg, så fikk jeg i det minste noen kule bilder av selve månen på en annen scene. Det klarnet plutselig litt opp i ett-tiden på natta, og dermed kom månen frem igjen med disse effektene både foran og rundt seg. Hadde det vært opp til meg hadde jeg satt i gang med etterarbeid på bildene med en gang. Men fornuften min fortalte meg at det var på tide å komme seg i seng. Godt at jeg da hadde noe å glede meg til neste dag, som ga disse resultatene til bildearkivet mitt.

Siste innlegg