HVOR BLE DU AV?


 

Det er søndag, og det merkes. Det er flere timer siden jeg sto opp, men en dyster og litt tyngre sky kan jeg kjenne henger over meg. Den er ikke spesielt tung, men nok tyngde til at jeg virkelig kjenner at det er søndag. Stille rundt omkring, solen skinner med sin friske høstpust mens den varmer. Riktig nok ikke så varmt som sommersolen, men det er absolutt ingenting å klage over.

Jeg husker så godt for et år siden. Ferien gikk ufattelig fort, noe som den gjorde i år også. Kun et par uker på jobb, og så traff veggen deg. Ikke den svarte og tunge veggen som lot deg gå ned for telling – men den veggen som kjørte deg på halvt gir gjennom hele uken. Nei, jeg har nå virkelig begynt å kjenne at sommeren er helt over for i år. 

Da jeg startet min sommerfeire i år var det første jeg gjorde å sette opp bassenget. Jeg dro deg ut der du hadde stått i et år helt alene, innerst i det kalde og mørke rommet av en garasje. Jeg drasset så stor og tung du var oppover og langs gresset, hvor jeg til slutt var fremme til der jeg ville ha deg stående. 

Delene ble sortert frem, og så var det bare å bygge alt sammen. Eller det blir vel mer rett å si at jeg fikk montert det opp. Ferien hadde nettopp startet og jeg hadde mange uker foran meg til å plaske rundt i bassenget. En strålende og fantastisk sommer var vi jo så heldig å få i år også, så en del bading kan jeg si at det har blitt på oss.
 


 

Men nå måtte jeg ta et tak. Hvor ble du av? Hvor forsvant den varmen som var på det varmeste for første gang på lenge? For ikke å snakke om alle de ekstra ukene vi har hatt med sommer. Årstiden ble ekstra lang i år syns jeg, men det hadde vi nok fortjent. 

Så mye bading på meg i det siste har det ikke blitt. Fuglene har allerede begynt å samle seg, for så å fly videre sammen sørover til varmen. Skulle gjerne vært med på reiseruten deres, men så kan jeg ikke akkurat dra fra det jeg har her rundt meg.

Sommeren gikk så utrolig fort, selv om den startet tidligere. Med høsten som sniker seg enda mer inn på oss så var det nok på tide å ta tak i bassenget igjen. Denne gangen for å demontere delene. I helgen har jeg brukt litt til på å vaske det, etter at det ble så grumsete etter stormen som var her om fredagen. Da blåste det godt mange steder. Så godt at til og med trær blåste over ende og trampoliner tok seg en liten flytur. Hørte til og med at søppeldunkene hadde tatt seg en tur med vinden på jobben.

Heldigvis var bassenget stødig nok til å klare seg unner den sterke vinden. Den rommer tross alt flere tusen liten med vann. Vanntappingen startet jeg på i går, og så var det bare litt vann igjen som lå rundt der og skvulpet i bånn mens solen sto på. Bare tanken på å fortsette med vaskingen er et ork, hvor jeg allerede har brukt en del tid på å rense bort rusk og annet møkk. Og nå står det hele på hodet for å renne av seg.

Men, bassenget må uansett pakkes bort for i år, og jeg får bare ta tiden og lysten til å gjøre det de neste dagene. Hadde det bare kunnet ordne seg selv – tørke på rekordtid og brette seg inn i søppelposen hvor det skal bli oppbevart til neste sommer. Jeg vet i hvert fall at jeg i dag skal bruke store deler resten av dagen min til å gjøre lite. Samle opp ny energi til en delvis kort, men også lang uke. 

Helgene går så ufattelig fort, uansett om man så fyller opp timene til det renner over, eller hvor man har så mye tid til overs at man ikke klarer å utfylle dem med noe fornuftig. Uansett, et par fridager har det vært godt å ha, og hverdagen kan jeg ikke akkurat sette på vent lenger. 

Siste innlegg