Dag inn og dag ut. Jeg føler jeg nesten puster på inn- og utpust, selv om jeg er redd for å vise at jeg i det hele tatt peser litt ekstra. Nå har jeg vært i ordentlig fysisk aktivitet og trening i en måned allerede. En måned har allerede gått siden jeg trappet opp de x antall trappene opp til treningssenteret og kom meg, heldigvis, helskinnet gjennom første treningsøkt siden fem år sist jeg hadde aktiv trening gjennom håndballen.
Aller første gangen jeg dro på meg annet tøy og begynte å bevege meg på mølla var for fire uker siden. Det skal sies at jeg var oppegående og i god hverdagsform. Men etter de treningsøktene jeg nå har hatt gjennom disse ukene, så har jeg både sett og kjent at kroppen har blitt sterkere.
I dag kjørte jeg igjen en ny treningsøkt, en time som startet litt rolig på mølla for å få i gang kroppen, for deretter å kjøre ti minutter med spurt, fem minutter rolig og fem minutter spurt. Hadde jeg gjort dette første gangen, da hadde jeg nok ligget delvis langflat etterpå. Jeg kjenner at kroppen klarer et høyere tempo enn da jeg startet, og det er veldig morsomt å se på utviklingen.
Selv om alle kan ha både lette og tunge dager, så føler jeg at jeg har mye mer energi å gi etter at jeg tok tak i min egen kropp. Nå var ikke jeg noe “småfet og allminnelig”, og var fornøyd akkurat sånn som jeg var, men også er. Men når jeg nå etter bare disse få ukene begynner å se en forskjell, da skal det jo sies at trening er noe jeg har lyst til å drive med videre.
I den hektiske hverdagen min med jobb, men hvor jeg også hadde en fritid som bare ble brukt til nesten å låse seg selv inne på rommet, så kjenner jeg at det er veldig godt med de dagene hvor jeg kommer meg ut med treningsklær på. Jeg har satt meg et mål fra starten at jeg skal komme meg på sentere så så mange dager i uken, og det klarer jeg.
Men i dag skal det sies at det ble en dag hvor jeg følte det gikk litt frem og tilbake. Etter jobb i dag var jeg delvis sliten, og satt egentlig og tenkte på masse rart – blant annet at jeg prøvde å finne noe som hadde skjedd de siste dagene, eller tanker som kunne dukke opp som jeg kunne skrible ned for å skrive om.
Planen fra jeg sto opp i dag var å komme seg ut for å bevege kroppen litt ekstra. Vel hjemme fra jobb slo tankene over på at jeg rett og slett skulle droppe det, og heller utsette økten. Men så var det en positiv tanke som endret det brått, og før eller siden hadde jeg fått på meg treningstøyet og var på vei til trening.
Det skal sies at livet går i en berg-og-dalbane, og sånn er det med tanker og følelser, da dette går inn under selve livet. De første gangene jeg beveget meg inn på treningssenteret så følte jeg at mange så på meg. Jeg følte ikke helt at jeg kunne være meg selv. Og spesielt de første gangene jeg trente alene så følte jeg at alle så på meg, og jeg turte deretter ikke å utføre alle øvelsene som jeg ønsket.
Men nå har jeg begynt å stole mer på meg selv, selv om jeg ikke stoler hundre prosent på mine tanker og handlinger enda. Når det kommer til trening så blåser jeg i om jeg føler at andre nesten glor meg i nakken – de gjør jo egentlig ikke det, men er noe jeg føler. For noen uker siden så følte jeg at jeg så helt teit ut der jeg gjorde øvelser, men også det har gått litt i glemmeboka. Vi er jo alle mennesker, og vi er like mye kloke som vi ser “dumme” ut.
Trening er godt det:)