DU VET AT SOLEN HAR ENDRET SEG

En relativt rolig uke har jeg nå hoppet meg gjennom fra dag til dag. Dager som har blitt fylt opp med både det ene og det andre, men likevel hvor det ikke har skjedd mye. Tiden går, uansett hvor sakte eller fort man måtte ønske at den skulle enten være her eller forsvinne. For min del suser den nok en gang bare forbi, og bare se nå – her sitter jeg en søndag, ukens siste dag.

Men en helt vanlig søndag er det likevel ikke. Eller, den er jo forsåvidt nokså lik alle de andre jeg har hatt i ukene tidligere. En dag som er fylt opp med alt for lite sprell og moro, hvor dagen brukes til så og si ingenting, bare for å lade opp til en ny uke som står og venter. Og når vi først venter på en ny uke med nye muligheter, så har jeg jo en liten runde gående om du skulle lure på noe, som du finner her.

Med en dag helt fri for planer, så kan jeg jo likevel prøve og dele noen ord, bare for å ha et eller annet å gjøre. På en dag som dette surrer som oftest musikken i mine ører, og jeg befinner meg på et av de få og beste stedene jeg vet om. Senga. Hvorfor humpe seg ut av den når man ellers ikke bør eller skal noe som helst? 
 


 

Jeg trenger ikke gjøre noen ting i dag, med mindre jeg har lyst. Men en ting er det jeg har måtte gjøre. For da jeg plutselig lot blikket mitt vende mot det store vinduet jeg har, det var da jeg oppdaget endringen. For du vet at solen har endret seg når den gir et helt annet inntrykk gjennom rommet etter at du har stilt klokken. Ja, for du har vel husket å gjøre det du også? På alle dine klokken du har.

Heldigvis stiller mine klokker av seg selv, bortsett fra den analoge klokken jeg har hengende på veggen min. Følte meg litt lur da jeg forhåndstilte den før jeg la meg sent i går kveld, så slapp jeg unna det i dag. 
 


 

Med en tid som stilte seg i natt, så kunne jeg nå midt på dagen legge merke til det lyset som ga et annet inntrykk som lyste mot vinduet, men også skimtes gjennom liftgardinen. Nå går det bare en vei. En vei som jeg vet mange andre, inkludert meg selv, ikke er like fornøyd med. Mørketiden kalles den, og jeg ser ikke frem til dager som er mer mørke enn lyse. La oss håpe at denne sesongen går fort. Veldig fort!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg