HARD JOBBING

Helgen gikk like fort som den kom, og uka er allerede i full gang. En fin da på jobb i går, og en veldig bra skoledag i dag. Har blitt veldig mye skole på dagsplanen. En del timer med undervisning, og da jeg kom hjem var det rett på arbeidet av de to store oppgavene jeg har gående. Etter noen dager med litt mindre motivasjon til skolearbeid, fikk jeg i dag gjort unna en skikkelig haug. Begge oppgavene er snart ved sin ende. Bare et par spørsmål som skal skrives på, og så er de klare for levering. 

 

Her er beviset på at jeg har jobbet

 

Midt opp i jobbingen har jeg også rukket å være barnevakt noen timer. I går var jeg hos familien mange timer etter jobb og passet på mine kusiner. Så i går kveld ble det ganske så sent. Var vel ikke hjemme før i halv ellevetiden på kvelden, og da var det å gå i seg litt mat før jeg hoppet i seng. På ettermiddagen i dag kom min lille kusine på 3 år innom. Så mens både den ene og den andre siden av familien har vært på fotball, har vi kost oss masse hjemme alene inne i griseværet. Blitt mye tegning i kveld, og lillesøster disket til og med opp deilig milkshake til oss. Smakte nokså godt på en slik blåse-bort-regnfulldag som dette. 

Nå har jeg lagt studentlivet på hylla for i kveld. Lyttet til det lille av tordenværet som har vært innom her i kveld. Hadde håpet at det skulle bli skikkelig fest og masse tordenskrall. Men ble visst ikke det denne gangen. Alt i alt har det vært en flott dag, hvis vi ser bort i fra mengden med regn. Nå blir det å lade opp til to nye dager med jobb og en skoledag til denne uken, så skal helgen nytes når den kommer. 

ENDELIG HELG

For en dag, og for en uke. Kroppen er helt utslitt etter en flott uke med både jobb og skole. Jobbhverdagen har fått litt endringer, og jeg har en positiv følelse på dette. Litt deilig skal det bli også, å få litt forandringer. Ellers har det vært en fin dag. Litt sliten i kroppen, men kom meg igjennom skoledagen med en god del teori og litt gruppearbeid. Er så fornøyd med klassene, og lærerne spesielt. Så flinke til å lære bort, selv om den ene dagen er mer interessant enn den andre. Digger fredagene spesielt!

Bortsett fra en fin dag har det vært en stille og rolig ettermiddag. Endte til og med opp med en liten lur tidligere i kveld, og jeg er fortsatt ganske trøtt. Sitter her og gjesper. Kjenner derfor at det er fryktelig deilig med helg nå, og et par dager fri. Synd helgen bare går så fryktelig fort… Men om sytten dager blir det endelig en tur ut for å reise. Og gleder meg masse til det. Komme meg litt bort fra kjas og mas. Nå blir det tv-kveld med Norske talenter og snart står det taco på bordet her. Håper alle har hatt en fin dag, og ønsker alle en flott helg!

FOREKOMSTEN AV ATFERDSPROBLEMER

Angrer ikke et sekund på at jeg har startet på skolebenken igjen, etter 2 år hvor det bare har vært jobbing. Allerede fra dag en har jeg vært positivt og sett lyst på dette. Er jeg det fra starten av, blir skolehverdagen mye lettere, og motivasjonen min håper jeg kan være der hver eneste dag. Merker også at det er et stort pluss at jeg har den jobberfaringen jeg har, hvor jeg kan sette teorien på de forskjellige knaggene. Det har blitt mye lesing etter jobben i dag også, og jeg kom over noe spennende som jeg tenkte jeg kunne dele med dere som er interessert i barn og unge. Jeg syns i hvert fall dette var utrolig spennende!

 

FOREKOMSTEN AV ATFERDSPROBLEMER

De tause barna
Frem til barn er 12 år, viser forskningen lite forskjell knyttet til om det er gutter eller jenter som kjennetegnes med en innagerende atferd. Etter 12 år dominerer jenter. Tall fra internasjonal forskning varierer fra 4 % til helt opp mot 20 % om hvor mange barn og unge mellom 4 og 18 år som viser en innagerende atferd. En mulig årsak til dette spriket er at forskere legger ulike tegn til grunn for å fastsette dette tallet. I tillegg er det ulik forståelse av hva som kan defineres som et atferdsproblem. Men det er enighet om at tilbaketrukket sosial atferd og taushet i aller høyeste grad kan være et atferdsproblem i barnehage og skolen uten at diagnoser er stilt. 

Allerede i 2-4 årsalderen kan man plukke ut de barna som med meget høy sannsynlighet vil utvikle moderate eller alvorlige sosiale vansker. Dette vises best på samspillet mellom voksne og barn. Derfor er det viktig at du som barne- og ungdomsarbeider er bevisst på de barna som trekker seg unna andre. I tillegg er det viktig at disse barna opplever at de er gode nok, og at du er interessert i å høre hva de tenker om ting som dere opplever sammen. Det er viktig å huske på at latter og glede må få sin naturlige plass også når du er sammen med de stille barna. Også i barnesamtaler kan du være bevisst på å få tak i de stille barnas refleksjoner og tanker.

 

De utagerende barna
Forskning viser at gutter dominerer den utagerende atferdsproblematikken både i barnehage og i skolen. Minst 2 % av alle barn i barnehagen har alvorlige atferdsvansker, det vil si utagerende atferdsproblematikk. Jo eldre barna blir, desto mer er dette en utfordring.

Uansett årsaker til utfordrende atferd er det viktig at voksne tar barnets atferd på alvor og ikke bare håper at det skal gå over av seg selv. Det viktigste er at du som barne- og ungdomsarbeider ikke gir barna en opplevelse av at de ikke er gode nok. Det kan ofte være litt for lett å definere barnet som et problem, uten å tenke gjennom om vi voksne kunne gjort livet enklere for disse barna med for eksempel å forklare ting bedre, ha andre bestemmelser og regler osv. Vi vet at vansker kan bli vedlikeholdt og videreutviklet i samspill med andre.

Som støtte og hjelp der vi ser en atferd som utfordrer menneskene rundt barnet, kan vi stille oss tre spørsmål:

  1. Overfor hvem er atferden vanskelig? Er det forskjell på hvem barnet viser en utfordrende atferd overfor? Atferd har sammenheng med hvordan atferden blir møtt. Dersom barnet viser store forskjeller i atferd ut fra hvem det forholder seg til, er det ekstra viktig med samarbeid mellom de voksne. Da blir dialogen utfordret slik at det ikke blir en intern "konkurranse" om hvem som "håndterer" barnets atferd best. Kunsten blir å anerkjenne det som fingerer godt, og gjøre mer av det, og endre på det som ikke fungerer.
     
  2. Er det slik at barnet viser samme atferd i de forskjellige sammenhengene det befinner seg i? Hvis barnet har en helt annen atferd i barnehagen eller på skolen enn hjemme, er dette viktig informasjon til de voksne. Da må vi rette søkelyset mot de forholdene vi kan se bidrar til å forsterke atferdsutfordringene for barnet, og handle ut fra dette. Også her blir dialog sentralt. Alt for ofte stopper endringene opp med at de voksne ikke prioriterer de samtalene som kan oppklare hva som forsterker den positive atferden – få det vi vil har mer av. Mestring er et fantastisk utgangspunkt for samtaler med barn som viser en atferd som utfordrer andre. Mestring skaper håp og optimisme. Historiene om det som fungerer fint, hva som er grunnen til dette, og hvordan vi kan gjøre mer av det som fungerer bra, er med på å vende oppmerksomheten fra det negative til det positive.
     
  3. Hvordan er forventningene i de ulike kontekstene som barnet befinner seg i? Er forventningene tydelige og uttalt på en måte som barnet forstår? Er det store forskjeller mellom måten forventningene blir presenter på, og innholdet i forventningene? Vi vet at forventninger betyr mye for barn og unges atferd. Når voksne er tydelige i måten vi kommuniserer på, er det enklere for barn å vite hva som er lov eller ikke. Men det hjelper ikke med tydelige forventninger dersom de ikke blir fulgt opp, eller hvis oppfølgingen varierer fra person til person eller fra kontekst til kontekst.
    Da vil barnet oppleve tilleggsbelastninger, og det kan forsterke sin utfordrende atferd. Tydelige forventninger er en kjærlighetserklæring. Det at jeg som voksen forventer noe, betyr at jeg har tro på deg, og at jeg er sikker på at du vil klare det. Noen ganger må barnet eller ungdommen ha litt hjelp fra voksne. Men det er viktig at det er mulig å gjennomføre forventningene. De må ikke være for høye, slik at barnet eller ungdommen mister motet før han eller hun har prøvd. Men forventningene må heller ikke være for lave, slik at barnet eller ungdommen får en opplevelse av å bli undervurdert. Tydelige og passe høye forventninger må være klart og kjærlig formulert av en voksen, som følger opp.

     

Tydelige og varme voksne

Det burde være en selvfølge at alle som arbeider med barn og unge, ser hver enkelt ved blant annet å ta barns atferd på alvor. Men slik er det dessverre ikke. Voksne kan gå forbi barn og unge, eller se bort av ulike årsaker. Årsaker kan være at de voksne er slitne, at atferden provoserer eller skremmer, eller at de føler seg maktesløse. Ingen tiltak i hele verden er viktigere enn voksne som har evne og vilje til å se barn og unge.

Men hva betyr det å bli sett? Det beste svaret finner du ved å stille deg selv spørsmål: Hva skal til for at jeg kjenner meg sett? Om du er 4 år, 8 år, 16 år eller 80 år, inneholder svaret noe av det samme, fordi det handler om et grunnleggende behov hos alle mennesker. Opplevelsen av at noen er glad i meg, og at det viser seg gjennom spørsmål som viser oppriktig interesse for hvordan jeg har det. Det vises gjennom smilet som møter meg når vi treffes, eller invitasjonen jeg får om å være med fordi jeg er ønsket.

Med utgangspunkt i en forståelse av at det alltid er den voksne som er ansvarlig i relasjon til barn og unge, er det den voksnes evne til å møte barnet og ungdommens atferd på en varm og tydelig måte som blir avgjørende for tiltakene. Det betyr at den voksne personen er voksen. Han eller hun er ikke kompis, bestevenninne eller mamma. Rollene må tydelig defineres og kommuniseres slit at forventningene både til den voksne og til barnet eller ungdommen er tydelig for alle. Det er den voksne som tar ledelsen der han eller hun ser at barnet eller ungdommen trenger hjelp, viser initiativ og kommuniserer klare forventninger. I god kombinasjon med fleksibilitet og rushet blir dette en god miks. Det er viktige lederegenskaper i møte med barn og unge som viser atferd som utfordrer.

DEN NYE HVERDAGEN

Koser meg virkelig med min nye hverdag. Frem til nå har jeg hatt det fint med å være på jobb hver dag, men nå som jeg har startet på skolen i tillegg merker jeg at det er litt deilig å være borte fra arbeidet. Å gjøre litt andre ting. En litt mer variert hverdag kjennes veldig bra ut nå. Og frem til nå føles det godt å sitte på skolebenken igjen. Kjenner meg igjen i mye av det vi har hatt på skolen. Og med noen år med jobberfaring har jeg noen knagger å sette teorien på. Er så morsomt å lære!

I dag har det vært grått og kjedelig ute. Så i går var jeg på shopping og fikk kjøpt meg ny regnjakke. Ikke at jeg trengte det, men hadde lyst på en lang vanntett jakke som jeg kunne bruke utenfor jobben. Og jeg er så fornøyd. Den er rød, en av mine favorittfarger, lang og kjempefin. Så nå slipper jeg å bli så vår når jeg skal på skolen også. Gidder jo ikke drasse på meg fullt regntøyutstyr for en liten sykletur på noen minutter, når vi sitter inne hele dagen. 

Jeg er også superfornøyd med klassene mine. Alle virker så hyggelige. Og motivasjonen min for å lære er på topp. Er allerede i gang med to litt store oppgaver med masse spørsmål, og enn så lenge koser jeg meg når jeg jobber med lekser. I tillegg til skriving er det også mye lesing. Så nå blir det å jobbe så godt jeg kan nesten hver dag. Må nesten det hvis jeg skal klare og henge i å få med meg det jeg skal. 

Så glad følte jeg meg da jeg kom hjem fra skolen i dag!